Portal:Nord-Amerika/Utvalgt artikkel/Arkiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv over Utvalgt artikkel i Portal:Nord-Amerika

Januar[rediger kilde]

Panamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne.

Ved siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp HornSør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer) , noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang.

De første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å konstruere en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Februar[rediger kilde]

Tyske tropper som tjente under britene i Nord-Amerika. (C. Ziegler etter Conrad Gessner, 1799)

Den amerikanske uavhengighetskrigen (177583), også kjent som den amerikanske revolusjonskrigen og den amerikanske frigjøringskrigen, var en krig mellom Storbritannia og revolusjonære innen tretten britiske kolonier som erklærte sin uavhengighet som Amerikas Forente Stater i 1776. Krigen var kulminasjonen av den amerikanske revolusjon, en kolonial maktkamp mot politiske og økonomiske krefter i det britiske imperiet. Krigen utvidet seg etterhvert utenfor britisk Nord-Amerika. Mange indianere kjempet også på begge sider i konflikten.

I løpet av krigen brukte britene sin overlegne marine til å erobre og okkupere kystbyer, men kontrollen over landsbygda, hvor det meste av befolkningen bodde, manglet. Etter en amerikansk seier ved Saratoga i 1777, gikk Frankrike, Spania og Nederland inn i krigen mot Storbritannia. Franskmennenes involvering viste seg å være avgjørende. Fransk seier i sjøslaget ved Chesapeake, førte til at en britisk armé overgav seg i Yorktown i 1781. Parisavtalen i 1783 anerkjente USAs uavhengighet.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mars[rediger kilde]

Odden i Lower Town sett fra Maryland-siden, med Shenandoah til venstre og Potomac fra høyre. Ved brohodet til den venstre, eldste broen står John Brown Fort for seg selv. Bildet viser byen slik noen av Stonewall Jacksons styrker så ned på den i 1862.

Harpers Ferry er en historisk småby i Jefferson County i delstaten West Virginia, USA. Harpers Ferry ligger på odden der elvene Potomac og Shenandoah renner sammen på grensen mot Virginia og Maryland. Byen ligger 149 meter over havet, og er omgitt av fjellene Blue Ridge Mountains på alle kanter. Turistveien Appalachian Trail går gjennom byen og har et informasjonskontor her.

Harpers Ferry har 307 innbyggere (2000), og er eget juridisk distrikt (Magisterial District) og postdistrikt. Fylkeshovedstaden (County seat) er derimot byen Charles Town litt lenger sørvest langs Shenandoah.

Harpers Ferry var et tidlig senter for moderne amerikansk våpenproduksjon, og var åsted for både John Browns slaveopprør i 1859 og senere Slaget ved Harpers Ferry under borgerkrigen. Harpers Ferry er et formelt slagsted og vernet historisk sted (National Historic Park).


rediger · flytt · historikk · diskusjon

April[rediger kilde]

Dansk Vestindia.

Dansk Vestindia var en dansk koloni i Karibia bestående av øyene St. Thomas, St. Jan og St. Croix. Det danske selskapet Vestindisk-guineisk Kompagni annekterte de to ubebodde øyene St. Thomas i 1672 og St. Jan i 1718. I 1733 ble St. Croix kjøpt fra det franske vestindiske kompani. De tre øyene ble i 1754 solgt til kongen av Danmark-Norge. Dansk Vestindia var okkupert av Storbritannia i perioden 1802–03 og 1807–15.

Hensikten med den danske koloniseringen i Vestindia var å utnytte den lønnsomme trekanthandelen, som gikk ut på å eksportere skytevåpen og andre industrivarer til Afrika i bytte mot slaver, som deretter ble fraktet til øyene i Vestindia for å bemanne sukkerplantasjene. Sluttetappen i trekanten var frakt av sukker til hjemlandet. Økonomien i Dansk Vestindia var fullstendig basert på slaveri. Etter slaveriets avskaffelse i 1848 gikk Dansk Vestindia inn i en økonomisk nedgangsperiode og i 1852 ble et salg av Dansk Vestindia første gang debattert i Folketinget.

Danmark prøvde ved flere anledninger å få solgt eller byttet bort Dansk Vestindia på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, til henholdsvis USA og Det tyske forbund. Øyene ble til slutt solgt for 25 millioner dollar til USA , som overtok administrasjonen 31. mars 1917 og ga dem navnet De amerikanske jomfruøyene (engelsk: U.S. Virgin Islands).


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mai[rediger kilde]

Iztaccíhuatl, en vulkan i la Cordillera Neovolcánica

De forente meksikanske stater eller Mexico (på spansk Estados Unidos Mexicanos eller México, også skrevet Méjico) er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst. I vest ligger Stillehavet og i øst ligger Mexicogolfen og det Det karibiske hav.

Landet har over hundre millioner innbyggere. Rundt 20 millioner av dem bor i og rundt hovedstaden Mexico by. Landets høyeste fjell er vulkanen Pico de Orizaba.

Mexico er en politisk enhet som oppsto på 1800-tallet. Selv om noen forfattere omtalte seg selv som meksikanere tidligere enn dette, var det ikke før landet ble selvstendig at navnet Mexico ble tatt definitivt i bruk.

Helt siden landet ble en føderalstat, er det offisielle navnet Estados Unidos Mexicanos («De forente meksikanske stater»). Grunnloven fra 1824 bruker imidlertid også navnet Nación Mexicana «Den meksikanske nasjonen». Grunnloven fra 1857 gjør bruken av navnet República Mexicana («Den meksikanske republikken») offisiell, men i teksten brukes også Estados Unidos Mexicanos. Den gjeldende grunnloven fra 1917 gjør det klart at landets offisielle navn er Estados Unidos Mexicanos.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juni[rediger kilde]

Oklahoma var en del av det området som USA kjøpte av Frankrike i 1803. Kjøpet blir kalt Louisiana-kjøpet.

Oklahoma er en delstat som ligger i den sørlig-sentrale regionen i USA. Oklahoma City er delstatens hovedstad og største by. Med ca. 3,5 millioner innbyggere er Oklahoma den 28. mest folkerike delstaten i USA. Delstaten ble opprettet i det som var Indianerterritoriet den 16. november 1907, og ble den 46. delstaten som ble med i unionen.

Med sine små fjellrekker, prærier og østlige skoger ligger mesteparten av Oklahoma i regionene Great Plains og Ozark Highlands. Sistnevnte er spesielt utsatt for tordenvær. Mange av dagens innbyggere har tyske, irske og innfødt amerikanske stamfedre. Det tales mer enn 25 indianerspråk i delstaten, et antall som overgår alle andre delstater. I dag finnes det flere hovedkvarter for indianerstammer i denne delstaten enn i noen annen. Oklahoma ligger i et område der tre kulturelle regioner møtes, og delstaten har historisk vært tilholdssted for kvegfarmere, nybyggere i sør og et offisielt stadfestet indianerterritorium.

Religiøst er delstaten en del av «bibelbeltet», et område hvor den konservative evangeliske kristendommen dominerer. Delstaten er altså kjent for å være konservativ, men allikevel har det mer liberale demokratiske partiet flere registrerte velgere enn det konservative republikanske.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juli[rediger kilde]

NASA-bilde av vulkanen Popocatépetl

Popocatépetl (ofte kalt El Popo eller Don Goyo) er en aktiv vulkan og det nest høyeste fjellet i Mexico. Toppen befinner seg 5 452 meter over havet.[1] Bare Pico de Orizaba er høyere (5 675m). Navnet stammer fra nahuatl-språket: popōca (det ryker) og tepētl (fjell), altså Røykfjellet. Popocatépetl er knyttet til Ixtaccíhuatl-vulkanen i nord via den høye fjellryggen Paso de Cortés.

Vulkanen er lokalisert i delstatene Morelos, Puebla og México. Den befinner seg rundt 45 kilometer sørøst for Puebla by.

El Popocatépetl er en vulkan som er symmetrisk kjegleformet. På nordlig side går den sammen med Iztaccíhuatl. Imellom er det et fjellpass som kalles for Paso de Cortés. Det er vedvarende isdannelser rundt munningen i spissen av vulkanen.

Første gangs bestigelse av vulkanen utført av mennesker skjedde lenge før tidsepoken til aztekerne. Den første bestigningen foretatt av spanjolene, ledet av Diego de Ordás, skjedde i 1519.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

August[rediger kilde]

Sledehunden «Balto» i Central Park, New York

Serumløpet til Nome var en stafett med sledehunder som gikk til den lille byen Nome i Alaska vinteren 1925. Hendelsen er også kjent som «the Great Race of Mercy» eller «kappløpet med døden». Serumløpet er også inspirasjonskilden til verdens lengste hundesledeløp, Iditarod.

Bakgrunnen var at det i Nome og distriktet rundt hadde komme et utbrudd av difteri. Tyve hundekjørere med hundespann kjørte motgift mot sykdommen 1 085 kilometer gjennom Alaskas ødemark på rekordtiden fem og et halvt døgn, for å stoppe epidemien. Etter denne bragden ble både hundekjørerne og sledehundene omtalt som helter i aviser og på radio i hele USA. Den sorte huskyen «Balto» som førte det siste hundespannet inn til Nome ble mektig populær, kun Rin Tin Tin var mer kjent. Statuen av han er i dag et velkjent landemerke i New York Citys Central Park. All oppmerksomheten denne bragden utløste var med på å sparke i gang en vaksinasjonskampanje i USA som dramatisk reduserte trusselen fra denne sykdommen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

September[rediger kilde]

NEXTEL Cup-førere øver til løpet Daytona 500 i 2004

National Association for Stock Car Auto Racing (NASCAR) er den største motorsportarrangøren i USA. De tre største seriene som organiseres av NASCAR er Sprint Cup, Nationwide Series og Craftsman Truck Series. I tillegg styrer organisasjonen NASCAR Regional Racing og Dodge Weekly Series. NASCAR organiserer mer enn 1 500 løp på over 100 baner i 38 stater, i tillegg til i Canada og Mexico. I 1996, 1997 og 1998 kjørte NASCAR oppvisningsløp i Japan, og NASCAR arrangerte også et oppvisningsløp i Australia i 1988.

Motorsporten startet som lokal underholdning i Sørøst-USA, og har i dag vokst til å bli landets nest mest populære sport målt i TV-seertall, kun bak NFL. NASCAR-løp sendes på TV i mer enn 150 land. Av de 20 amerikanske sportsarrangementer med flest tilskuere er 17 arrangert av NASCAR. De største NASCAR-banene har plass til over 170 000 tilskuere, noe som er mye mer enn noen annen idrettsarenaer i USA. NASCAR har 75 millioner fans som handler lisensierte produkter for mer enn to milliarder dollar i året.

NASCARs hovedkvarter ligger i Daytona Beach, Florida, men organisasjonen har også kontorer i fire byer i Nord-Carolina, nemlig Charlotte, Mooresville, Concord og Conover, samt i New York, Los Angeles, Arkansas i tillegg til internasjonale kontorer i Mexico by og Toronto. NASCAR har også åpnet en skole, NASCAR Technical Institute, i samarbeid med Universal Technical Institute (UTI), hvor studentene lærer å bli NASCAR-mekanikere.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Oktober[rediger kilde]

Enrons tidligere hovedkvarter i Houston, Texas

Enron-skandalen var en finansskandale i USA, avdekket sent i 2001, som involverte energiselskapet Enron og revisjonsfirmaet Arthur Andersen. Etter en rekke avsløringer som rapporterte om uvanlige regnskapsprosedyrer på grensen til bedrageri, som hadde foregått på hele 90-tallet, stod Enron i fare for å gjennomgå historiens største konkurs ved midten av november 2001. Et redningsforsøk av en «hvit ridder», det mindre men lignende energiselskapet Dynegy, var ikke gjennomførbart. Enron gikk konkurs den 2. desember 2001.

Da skandalen ble avslørt, falt Enron-aksjen fra over 90 dollar til bare få cent. Dette kom som et stort sjokk på finansverdenen, med tanke på at Enrons aksjer hadde blitt ansett som «blue chip». Enrons fall skjedde etter at det ble avslørt at store deler av fortjenesten og utbyttet var et resultat av forhandlinger med spesialforetak (selskaper som de kontrollerte). Disse transaksjonene gjorde det mulig for Enron å utelate store gjeldsforpliktelser og faktiske tap fra regnskapet.

I tillegg førte skandalen til oppløsningen av Arthur Andersen, som på det tidspunktet var et av verdens fem største revisjonsselskaper.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

November[rediger kilde]

Cochinita pibil, en spesialitet av svinekjøtt fra Yucatán.

Meksikansk mat representerer et av verdens store kjøkken. Som så mye annet innen meksikansk kultur, karakteriseres meksikansk mat av møtet mellom spansk og europeisk kultur på den ene sida og de opprinnelige prekolumbianske kulturene på den andre sida. Også seinere har Mexico mottatt impulser utenfra, for eksempel den franske militære invasjonen i 1860-åra.

De grunnleggende trekkene i meksikansk kokekunst stammer fra det prekolumbianske kjøkkenet. Dette gjelder blant annet den allestedsnærværende tortillaen og den utstrakte bruken av chili som smakstilsetning, samt mange av de grunnleggende teknikkene for tilberedning. Legg også merke til at de mange kjøkkenordene som stammer fra urspråket náhuatl, slik som atole (maisdrikk), mole (saus), metate (en spesiell morter) og mange flere. Spanjolene brakte med seg en lang rekke nye råstoffer som beriket kjøkkenet, men som ikke endret det fundamentalt.

Meksikanerne snakker, tenker og drømmer konstant om mat, og finner det mer naturlig at utlendinger skal bry seg om deres mat enn omvendt. Meksikanerne er også opptatt av næringsinnholdet i maten, og har svært omfattende ideer om de enkelte næringsmidlenes virkning på ens fysiske eller psykiske tilstand. Siden mange meksikanere også ligger under for hypokondri, blir det fort mye matprat. Store måltider med familiemedlemmer i flere generasjoner, flere retter og rause porsjoner holder også familien samlet og befester mors posisjon i familien.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Desember[rediger kilde]

Havanna (spansk: San Cristóbal de La Habana) er Cubas hovedstad og er med sine 2,2 millioner innbyggere Karibiens største by. I tillegg til å være en by er Havanna også en av Cubas 14 provinser. Dette må ikke forveksles med provinsen La Habana som omgir Havanna (Ciudad de La Habana – Byen Havanna). Se artikkel om provinsene på Cuba.

Havanna ligger nordvest på Cuba og grenser til Floridastredet i nord og provinsen La Habana i vest, sør og øst. Byen Havanna ligger vel 144 km sørvest om Key West i Florida.

Havanna ble grunnlagt i 1519 av conquistadoren Diego Velázquez de Cuéllar som i 1515 dro fra Hispaniola for å kolonialisere Cuba og slik legge Cuba under spansk herredømme.

Opprinnelig ble Havanna grunnlagt i 1515 på sørkysten nær byen Surgidero de Batabanó (se kart [2]). I 1519 ble den imidlertid flyttet til sin nåværende beliggenhet siden havneforhold og mulighetene til å forsvare byen, var langt bedre på nordkysten.


rediger · flytt · historikk · diskusjon