Portal:Litteratur/Oppslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrik Johan Ibsen (1828–1906) var en norsk dramatiker og lyriker. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far, og som den mest kjente dramatikeren i verden på 1800-tallet. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm. Ibsen er den nest mest spilte dramatikeren i verden, etter Shakespeare,[1][2] og regnes som den mest kjente nordmannen internasjonalt.[3]

Ibsen vokste opp i det han selv beskrev som en patrisierfamilie i Skien, etablerte seg som teatermann i Norge i 1850-årene og slo for alvor gjennom som internasjonalt anerkjent dramatiker med skuespillene Brand og Peer Gynt i 1860-årene. Fra 1864 bodde han i 27 år i Italia og Tyskland – hovedsakelig i Roma, Dresden og München – med bare sjeldne og korte besøk til Norge, før han i 1891 flyttet til Christiania. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge, ofte i borgerlige miljøer, og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien og sitt eget oppvekstmiljø og familiekrets. Peer Gynt var Ibsens siste skuespill skrevet på rim og i det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske».[4] Ibsens senere skuespill er skrevet i en mer realistisk og psykologisk stil; mange kritikere regner Rosmersholm og Vildanden som hans viktigste senere verk. Selv oppfattet Ibsen historiedramaet Kejser og Galilæer med handling fra senromersk tid som sitt hovedverk. Det episk-lyriske diktet «Terje Vigen» er et av de mest kjente norske enkeltdikt.

Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen.[5] Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare».[6] Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare.[5] Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Til tross for stor interesse for både Ibsens biografi og litterære betydning var formidlingen av begge lenge preget av myter, som Ibsen dels selv oppmuntret. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen.

  1. ^ «Ibsen’s Life» (PDF), Shakespearetheatre.org
  2. ^ Henrik Ibsen – book launch to commemorate the «Father of Modern Drama» Arkivert 19. september 2016 hos Wayback Machine., Norway.lk
  3. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Nygaard-foredrag
  4. ^ Klaus Van Den Berg, «Peer Gynt», Theatre Journal, vol. 58, nr. 4 (2006), s. 684–687
  5. ^ a b Valency, Maurice. The Flower and the Castle. Schocken, 1963.
  6. ^ Hornby, Richard (vinter 2004): «Ibsen Triumphant» i: The Hudson Review, Vol. 56, No. 4), s. 685-691