Porsanger Sameforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Porsanger Sameforening (Porsánggu Sámiid Searvi) er en samisk organisasjon som arbeider for å fremme samers økonomiske, politiske og kulturelle rettigheter i Porsanger. Porsanger Sameforening er et lokallag i Norske Samers Riksforbund (NSR). Foreningen vil utvikle og styrke samisk kultur, språk og identitet, samt å fremme samenes økonomiske, politiske, territorielle og kulturelle rettigheter og å gi kulturelle og sosiale tilbud basert på samisk språk og kultur, samt å arbeide for at foreningen og NSR blir representert i Sametinget. Herunder også å jobbe for at samiske skoler, rettigheter og undervisningstilbud i kommunen opprettholdes..

Porsanger Sameforenings historie[rediger | rediger kilde]

Den første sikre kilden forteller om dannelsen av en sameforening i Porsanger allerede i 1911. Hans J. Henriksen skriver i en artikkel i Ottar (88/1976) følgende: "En Same Særvve i Kistrand kommune ble også stiftet." (Porsanger het Kistrand frem til 1964)

En representant for Porsanger var til stede på samefolkets første landsmøte i Trondheim 1917, som danner grunnlaget for samenes nasjonaldag den 6. februar. Dette var Klemet (Máret-Lemet) Pedersen Solbakken (1878-1926) fra Stabbursnes. Han deltok på flere samiske samlinger til begynnelsen av 1920-tallet. Fra omkring 1920 begynte perioden med den hardeste fornorskingspolitikken, og da ble det vanskeligere å kjempe for samiske rettigheter. Peder (Máret-Pedar) Anton Andersen (1917-1995) fra Iggaldas, og Hans Hansen (1916-1994) fra Gåradak var to foregangssamer som stod opp for det samiske i Porsanger fra 1950-tallet og i flere tiår fremover. Datter av Máret-Lemet, Marit (Máret-Lemet-Máret) Stordahl (1912-2006) fra Stabbursnes var også en av de aktive på denne tiden.

Fra 1967 fantes det fire sameforeninger i Finnmark og en i Oslo. En ønsket da å samordne seg, og de fire finnmarksforeningene møtes i 1968 og etablerte Norske Samers Riksforbund - NSR. Fra Porsanger Sameforening sin side deltok Peder Andersen og Hans Hansen på stiftelsesmøtet. Peder Andersen ble valgt inn i NSRs første styre, og var senere leder for NSR fra 1976-79. På NSRs landsmøte året etter fikk Porsanger Sameforening vedtatt sin første resolusjon, som dreide seg om beskyttelse av Porsangerfjorden mot overfiske. Medlemmer fra Porsanger var viktige drivkrefter da NSR i 1981 vedtok sin første handlingsplan for kystsamiske områder.

1970-tallet var en aktiv periode. Alf Nystad, en av drivkreftene i Porsanger Sameforening de senere tiårene, ble med i foreningen fra 1976. I 1979 ble han valgt inn i NSRs styre, der han satt til 1981. I striden om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget deltok flere hundre personer fra Porsanger i de mange aksjonene og demonstrasjonene mot utbyggingen. På denne tiden nådde Porsanger Sameforening også et høydepunkt medlemsmessig, idet foreningen en periode hadde over 200 medlemmer. På slutten av 1970-tallet begynte Porsanger Sameforening arbeidet med å få etablert en samisk barnehage i kommunen. Denne ble etablert, og eksisterer i dag under navnet Ajanas mánáidgárdi - Ajanas barnehage.

I 1983 startet arbeidet med å få samisk inn i grunnskolen. Etter mye arbeid ble det ansatt samisktalende lærerkrefter. Siden den gang har det vært samiskspråklig tilbud på skolen i Porsanger. Etableringen av Sametinget i 1989 medførte også at valgarbeidet ble viktig. Alf Nystad satt som representant i Sametinget i to perioder, fra 1989 til 1997, og var også medlem av Sametingsrådet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]