Poros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Poros
Πόρος
Poros by fra sjøkanten
Poros by fra sjøkanten
Geografi
Plassering De saroniske øyer
Areal 49,582 km²
Høyeste punkt 358 meter (Vigla)
Administrasjon
Hellas
Hellas
Største by Poros by
Demografi
Befolkning 3 993 (2011)
Befolkningstetthet 81
Plassering

Poros (gresk: Πόρος) er et liten gresk øypar i den sørlige delen av Saroniabukta, rundt 58 km (31 nautiske mil) sør for Pireus og adskilt fra Peloponnes med et sund på rundt 200 meter, og med byen Galatas på fastlandet på andre siden av stredet. Øyas overflate og areal er på rundt 31 km² og den har 3 780 innbyggere. Byen Poros har 3 651 av disse innbyggerne. Den eneste andre bosetningen er Ágios Nektários med 101 innbyggere. Det gamle navnet i antikken var Pogon. Som andre havner i Saroniabukta er stedet et populært mål i helgene for folk bosatt i Athen.

Poros består av to øyer: Sphairia (gresk: Σφαιρία), den sørlige delen, som er av vulkansk opprinnelse og hvor dagens by er lokalisert, og Kalaureia (gresk: Καλαυρία, «vennlig bris»), den nordligste og største delen. En bro forbinder de to øyene over en smal eide. Kommunen Poros omfatter også en del på fastlandet, Kyaní Aktí (befolkning 213), på den østligste delen av halvøya Peloponnes, og ligger mellom øya Poros og øya Hydra og ligger ved siden av kommunene Troizinia og Ermionida.[1] Det totale landarealet for kommunen er 49,582 km² og det totale antallet mennesker i kommunen er 3 993 mennesker.

Poros er en øy med en rik vegetasjon. Det meste av den nordlige og de fjernere østlige/vestlige sidene av øya er preget av tett buskvekster hvor store områder av gammel furuskog finnes i sør og midt på øya. Den har et godt nettverk av veier og god infrastruktur for turister som gjør den til et populært mål for korte ferier. Selv om den ikke har flyplass er den lett og enkel å komme til fra Athen via ferge eller hydrofoilbåt eller fra det nærliggende fastlandet ved Galatas.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øya Poros.

Landskapet er meget kupert og fjellrikt. Det høyeste punktet er Vigla på 358 meter i den vestlige og sentrale delen av øya. Som følge av øyas topografi og geologi, små kiler og sesongpregede bekker som flyter gjennom trange daler i de sørlige og nordøstlige delene. Den vestlige og nordlige delen av øya har jevne åser og grunne daler. Sandstrender er begrenset til sørkysten av øya, unntatt en bukt i den nordlige delen som heter Vayionia.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Øyas geologi består av sedimentert fjell bestående av kalkstein og sandstein fra de geologiske tidsepokene mesozoikum til kenozoikum, foruten vulkansk fjell fra neogensk tid. Øya er tektonisk med dype innsnitt og en del av en tertiær tektonisk mélange. Det er karstiske synkehull i øyas fjellmasse av kalkstein, og det er kalksteinsgrotter med stalaktitter. Synbare maritime fossiler er hovedsakelig funnet i kalkstein, ingen forekomst av edelsteiner eller forekomster av jern er kjent.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utsyn over Poros' by.

Nyere undersøkelser antyder at Poros har vært befolket siden gresk bronsealderen. Graver på øya har blitt datert til mykensk tid, og menneskeskapte strukturer har eksistert siden minst 1000 f.Kr.

Antikken[rediger | rediger kilde]

Den antikke polis Kalaureia var en gang lokaliseringen av et asyl dedikert Poseidon. Ruinene av den er fortsatt tilgjengelig på en åstopp i nærheten av byen. Dette asyl kan ha vært knyttet til helligdommene ved Geraistos og Tainaros. Antikkens historikere hevder at Poros i den arkaiske perioden var hjem til et amfiktyoni, en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer». Dette var en forbud av bystatene Poros, Athen, Prassiai, Egina, Epidauros, Hermione, Troizen, Nauflion og Orkomenos. Det er imidlertid ingen bevis for dette, og moderne forskere mener at amfiktyoniet kan ha vært en hellenistisk oppfinnelse. En meget stor festival ble funnet i den hellenistiske perioden i ruinene av asylet Kalaureia sammen med en plakett som feiret «fornyelsen» av det kalaureiske forbund.

Bysantinsk tid[rediger | rediger kilde]

I bysantinsk tid ble Poros og de andre øyene stadig angrepet av pirater. Under osmansk tid forble Poros relativt uavhengig, og bidro i 1821 til den greske uavhengighetskrigen mot den osmanske undertrykkelsen.

Russisk flåtebase[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelle hus.
Poros' klokketårn.

Med Küçük Kaynarca-traktaten mellom det russiske keiserdømmet og det osmanske riket som ble undertegnet 10. julijul./ 21. juli 1774greg., sikret Russland seg fri skipsfart for sin flåte, både for handelsflåten som krigsflåten, gjennom havene som tilhørte osmanerne. Etter hvert som russisk flåteaktivitet økte, økte også behovet for en forsyningsbase, og landområder ble tatt ved utkanten av byen Poros. Omfattende fasiliteter for å lagre materialer, kull og mat ble bygd, foruten også en fabrikk for å produsere skipskjeks.

Etter den greske frigjøringen rekvirerte guvernør Ioannis Kapodistrias anleggene for den greske militærflåten, og tilbød russerne en alternativ lokalisering i en bukt i nærheten. De nye fasilitetene var langt større og ble benyttet av russiske skip gjennom hele 1800-tallet. Antallet russiske beboere i Poros økte og selv en russisk skole ble etablert. Da den russiske flåteaktiviteten til sist minsket, minsket også aktiviteten på basen og tidlig på 1900-tallet var det kun en enkelt russisk vakt igjen. Stedet ble deretter gitt den greske marine av den russiske tsar, men gikk aldri helt ut av bruk, og de forlatte bygningene ble etterlatt i forfall. Ruinene, i forseggjorte utskårne steiner, ble merket som et verneverdig, beskyttet arkitektonisk monument i 1989.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Byen Poros med dens nyklassisistiske byggverk er bygget langs skråningen av en høyde. Det mest kjente landemerke er et klokketårn, bygget i 1927.
  • Det arkitektoniske museum ved torget Korizis huser funn fra helligdommen til Poseidon, fra antikkens Troizen og fra andre arkeologiske steder i nærheten.
  • I den nordlige delen av øya ligger levningene av Poseidons helligdom, senteret for amfiktyoniet i Kalaureia. Den nøyaktige datoen for når disse strukturene ble reist er ikke kjent, skjønt det er beregnet til å være rundt 520 f.Kr. Tempelets dimensjoner, bygget i dorisk stil, er 27,4 ganger 14,4 meter. Det er seks søyler på hver kortside og tolv på hver langside. Det var her at Demosthenes, berømte oratoren, forgiftet seg selv med giftkjeks (Conium) i 322 f.Kr. da han flyktet fra hevnen til den makedonske regenten Antipatros.
  • Poros var stedet for den første marinebase i det moderne Hellas, etablert i 1827 under den greske uavhengighetskrigen. Det meste av aktivitetene ved basen ble flyttet til marinebasen på Salamis i 1881. Stedet er i dag fortsatt benyttet av den greske marinen som et treningssenter.
  • Festningen Bourtzi ble bygget av Carl Wilhelm von Heideck en gang rundt 1828 på stedet hvor en eldre kirke for sankt Konstantin hadde stått. Øya var gitt til klosteret Poros fra 1770 av Antonios Serfos. Motsetninger mellom øya Hydra og Ioannis Kapodistrias førte til heftige kamper her i 1831.[2]
  • Poros' skjellmuseum ble opprettet i 2006 og er fast utstilling av skjell fra de gresk hav og er vist fram ved biblioteket Chatzopouleios.[3]

Kjente personer fra Poros[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Poros – bilder, video eller lyd