Poppelslekten
| Poppelslekten | |
|---|---|
 Populus nigra |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Populus L., 1753 |
| Norsk(e) navn: | poppelslekten, popler |
| Hører til: | vierfamilien, Malpighiales, Rosidae |
| Antall arter: | ca. 43 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Eurasia, Nord-Amerika, Afrika |
| Arter: |
|
Poppelslekten er en slekt av løvfellende planter i vierfamilien. De er mellomstore til store løvtrær som vokser i de fleste strøk på Den nordlige halvkule. Den eneste arten som vokser naturlig i Norge er osp, men flere andre arter blir plantet.
Bladene på mange av artene har lateralt flattrykte bladstilker, noe som gjør at bladene vibrerer i vinden, noe som kan få hele treet til å se ut som det bølger i vinden.
Mange popler har sterke rotsystemer, så de må ikke plantes for nært bygninger eller avløpsledninger, da de kan ødelegge konstruksjoner i sin søken etter fuktighet og næringssalter.
I september 2006 ble det kunngjort at kjempepoppel (Populus trichocarpa) var det første treet hvor hele DNA-koden hadde blitt kartlagt.
En populær art i alléer og kulturmark rundt Middelhavslandene er pyramidepoppel, som ble introdusert i hager i Tyskland på 1800-tallet og i Norden på 1900-tallet.
Flere av artene i poppelfamilien er svartelistet hos Artsdatabanken og kan derfor utgjøre en trussel mot andre planter som naturlig hører hjemme i Norge. Dette gjelder særlig balsampoppel og berlinerpoppel. Andre arter av poppel har blitt en ikke-invaderende del av norsk natur. Dette gjelder bla. svartpoppel og sølvpoppel.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Populus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Populus – detaljert artsinformasjon |
Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
