Pontus Hultén

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pontus Hultén

Pontus Hultén, egentlig fornavn Karl Gunnar (født 21. juni 1924, død 26. oktober 2006), var en internasjonalt renommert svensk kurator og museumsdirektør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Pontus Hultén var sønn av sjefen for det svenske Naturhistoriske riksmuséet, botanikeren Erik Hultén. Han begynte sin karriere som intendant ved samme museum etter å ha studert kunsthistorie.

Hultén var direktør ved Moderna Museet i Stockholm fra 1960 til 1973, og maktet å gjøre museet til en av verdens fremste kunstinstitusjoner. Han produserte mange banebrytende utstillinger, som for eksempel «Rörelse i konsten» med blant andre Jean Tinguelys og Per Olov Ultvedts bevegelige skulpturer. Utstillingen «4 amerikanare» fra 1962 med amerikansk popkunst viste for det svenske og europeiske publikum verk av kunstnere som Robert Rauschenberg og Jasper Johns allerede innen de hadde slått gjennom i USA. I 1963 vakte han igjen oppsikt med «Retrospektive» av Jackson Pollock (1912-1956, abstrakt ekspresjonisme) og «Action Painting». Han var også den første museumsdirektør som gjorde Andy Warhol kjent i Europa (1968).

En annen bemerkelsesverdig prestasjon for Hultén kom i forbindelse med utstillingen «Önskemuseet», da Hultén overtalte den svenske regjering til å bidra med fem millioner kroner for innkjøp av et antall verk till museets samlinger. Disse verk er i dag helt uvurderlige i pengeverdi og utgjør kjernen i museets samlinger.

I 1977 ble Hultén første direktør ved Pompidou-senteret i Paris. I 1980 flyttet han til Los Angeles for å bygge opp et nytt museum for samtidskunst der (Museum of Contemporary Art, grunnlagt 1981). I 1985 grunnla han Institute des Hautes Études en Arts Plastiques i Paris. Hultén ble siden leder for Palazzo Grassi i Venezia, kunstnerisk direktør ved Kunst- und Ausstellungshalle i Bonn, og sjef ved Museum Jean Tinguely i Basel.

Blant hans kunstnervenner inngikk fremfor alt Niki de Saint Phalle, Jean Tinguely, Claes Oldenburg, Sam Francis og Rebecca Horn.

I 2005 donerte Hultén ca. 700 verk, det vil si så godt som hele sin private samling, til Moderna Museet. Han grupperte verkene i tre seksjoner: «Pontus' venner» (som de ovennevnte), «Hultén i speilet» (svært personlige verker som var dedisert til ham selv, av kunstnere som Sebastián Matta og Piotr Kowalski), og «Mellom tegn og tegning» (med grafiske arbeider og det som er samlingens kjerneverker av Max Ernst, Kasimir Malevitsj, Marcel Duchamp og Constantin Brancusi).

Utstilling i Norge[rediger | rediger kilde]

Utstillingen «Pontus Hulténs kunstsamling» ble vist ved Henie Onstad Kunstsenter i 2007.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

The Pontus Hultén Collection. Stockholm, Moderna Museet. Stockholm 2004.

Pontus Hultén: Niki de Saint Phalle. Sonderausgabe Schulbuch. Hatje Cantz Verlag 1995.

sammen med Henriette Hahnloser: Museum Jean Tinguely Basel. Die Sammlung. Benteli Verlag 1996. ISBN 3-7165-1043-2
sammen med Mario Botta, Niki de Saint Phalle, Margrit Hahnloser og Andres Pardey: Museum Jean Tinguely Basel. Benteli Verlag 1996. ISBN 3-7165-1051-3 (
sammen med Niki de Saint Phalle, Michel de Grece und Ulrich Krempel: Niki de Saint Phalle. Monographie. Bilder, Schiessbilder, Assemblagen, Reliefs. 1949-2000. Benteli Verlag 2001. ISBN 3-7165-1258-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]