Polygraf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Polygraf (eller løgndetektor) er et instrument som måler flere fysiologiske parameter som variasjon i blodtrykk, puls, blodvolum, svetteaktivitet og åndedrett mens en person blir stilt en rekke spørsmål. Polygraftester utføres i de fleste tilfeller som løgntester, men brukes også som gjenkjennelsestester og risikoevalueringstester.

Sensorer som foretar målinger av blodtrykk, håndsvette, pustefrekvens samt blodgjennomstrømminger i fingertuppene blir festet på testpersonen. I løgntester er det ikke nominelle reaksjoner på på de ulike spørsmålene som vurderes, men forskjellen i reaksjoner på ulike typer lignende spørsmål. De mest vanlige løgntestene er kontrollspørsmålstester.

Ulike typer tester.

Gjenkjennelsestester brukes for eksempel om dersom et pengebeløp har forsvunnet, men av alle mistenkte i saken er det kun den/de skyldige som vet hvor mye penger som ble tatt. Vedkommende kan da bli spurt serier med spørsmål om hvilket beløp som ble borte. Dersom korrekt beløp slår ut på testen for vedkommende konsekvent i flere serier med spørsmål, anser man sannsynligheten som svært høy for at man har identifisert en person som har kjennskap som kun den skyldige kan ha.

I andre typer gjenkjennelsestester kan man bruke testene ved å peke ut geografiske områder på et kart, og der reaksjonene er kraftigst bytter man ut kartet med et kart kun for det anvgrensede området - helt til man har identifisert et overkommelig geografisk område. Denne typen testen kan brukes til å finne ut hvor narkolangere har gjemt bort narkotika eller penger, eller til å finne ut hvor en person kan ha gjemt et lik.

Risikoevalueringstester brukes oftest i forbindelse med bakgrunnssjekk ved rekruttering, Ofte i kombinasjon med en eller flere løgntester.

Nøyaktighet.

Polygraftesters nøyaktighet varierer med hvilke testformat som anvendes. Det finnes flere testformat med lav nøyaktighet, men 8 testformat har i dag gjennomsnittlig nøyaktighet over 90% i tester hvor man kun tester for ett tema i samme test. De mest nøyaktige testformatene er gjennom fagfellevurderte studier ansett å være over 95% nøyaktig ved single issue testing.

For såkalte screeningtester er det litt annerledes. I screeningtster tester man for flere tema i samme test, og det finnes per i dag lite forskning av god kvalitet som kan underbygge at denne typen tester virker. De få studiene som er gjort på screeningtester indikerer likevel nøyaktighet opp mot 93%. Screeningtester kombineres ofte med en såkalt single issue test, hvor utslag i en screeningtest følges opp med en single issue test for det spesifikke temaet som ga utslag i screeningtesten.

Polygraftester kan kun brukes til å teste konkrete historiske hendelser, og egner seg godt til å fremprovosere tilståelser.

Anvendelsesområder.

I følge American Polygraph Association utføres det i USA ca 2-3 millioner polygraftester årlig. En stor del av disse testene utføres av polygrafister i offentlig tjeneste.

Politiet.

De fleste politidistrikt bruker polygraftester som en del av etterforskningsmetodikken i spesielt forsvinningssaker, der man bruker testene for å sortere mest og minst sannsynlige retninger man bør fokusere ressursene tidlig i etterforskningen.

Det er altså ikke sånn at man blir ansett som skyldig dersom man feiler testen, men man vil bli en "person of interest". De som består testen flyttes nedover på lista over potensielle gjerningspersoner eller medhjelpere.

Distriktsadvokater / Statsadvokatembeter / påtalemyndigheter.

Noen påtalemyndigheter har et stående tilbud om polygraftest i visse typer saker, hvor personer mistenkt for straffbare forhold selv kan be om å få avlegge en polygraftest av embetets polygrafister. Bestått test kan medføre at det ikke blir reist tiltale.

Fengselsvesenet

Dommer Clarence E Partee introduserte polygraftesting av dømte seksualforbrytere i 1966, da han krevde at seks sexforbrytere skulle avlegge årlige polygraftester som en av betingelsene for permisjon og prøveløslatelse.

Testing av insatte seksualforbrytere økte i omfang og utbredelse, og ble lenge kritisert for å mangle vitenskaplig støtte. På tross av at det forelå lite forskning som underbygget testenes effektivitet i denne sammenhengen fortsatte utbredelsen, og ble etter hvert også inkludert som rutine ved prøveløslatelse for andre grupper insatte.

I England og til dels i USA, har man de siste årene gjennomført flere store studier som har gått over flere år med polygraftester på både voksne og unge insatte. Samtlige studier dokumenterer at polygraftester gir ca dobbelt så mange innrømmelser og tilståelser som de beste metodikkene fengselsvesenet bruker i dag. Forskjellen er så stor at den ikke kan ignoreres.

Polygraftestene brukes primært som en del av risikovurderingen i forhold til om vedkommende skal gis permisjon eller løslates/prøveløslates, men også for å kontrollere om den insatte har fulgt sikringsbestemmelsene denne er underlagt når han/hun er ute i det fri. For eksempel om vedkommende har forsøkt å ta kontakt med tidligere offer, om han/hun har begått nye forbrytelser/planlagt nye forbrytelser. Om han/hun har oppholdt seg i avtalt område osv.

https://www.ncjrs.gov/App/Publications/abstract.aspx?ID=265233

https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/217436/evaluation-of-mandatory-polygraph-pilot.pdf

Rettsvesenet.

Rettsvesenet utfører ikke polygraftester, og kun et fåtall tester blir hvert år akseptert som bevis alene. Derimot er det svært vanlig at polygrafister kalles som vitne i saker der de blir bedt om å redegjøre for forklaringer og tilståelser som er gitt i sammenheng med polygraftester.

Bakgrunnssjekk ved ansettelser i mange ulike etater

Det utføres anslagsvis mer enn 70.000 polygraftester årlig av ansatte og blivende ansatte i federale myndigheter i USA hvert år. Mer enn 40.000 av disse testene utføres av etater under Pentagon. Hovedsaklig gjennomføres bakgrunnssjekk i forbindelse med ansettelsesprosesser og etterforsknings av lovbrudd.

Sikkerhetsklarering

I stillinger som krever sikkerhetsklarering kan amerikanske myndigheter kreve at en person skal avlegge polygraftest for å kunne klareres for stillingen. Likevel er det ikke alle som polygraftestes. Selv i kritiske stillinger. Polygraftesten utføres til slutt i en sikkerhetsklarering. Det vil si etter sikkerhetsklarering, slik vi kjenner den her i Norge. Selv om polygraftesten utføres til sist, etter at de andre etterforskerne har forsøkt å grave frem grums i kandidatenes fortid, oppdager likevel polygrafister forhold som medfører at kandidatene ikke får sikkerhetsklarering i 10-20% av sakene.

Geografisk anvendelsesområde.

Polygraftester brukes i dag av myndigheter i minst 64 land. Herunder land som USA, England, Wales, Finland, Sør Afrika, Canada, Colombia, Mexico, De fleste latin amerikanske land, De fleste asiatiske land, slik som Singapore, Kina, India, Indonesia, Thailand. Flere og flere land i Midtøsten har utdannet polygrafister til bruk i politiet. Kina skal utdanne minst 9000 politioffiserer som skal kunne betjene polygraftester. Russland er i gang med å utdannel mange tusen polygrafister som skal jobbe i politiet, og jobbe mot korrupsjon.I Afrika er utbredelsen fremdeles noe uoversiktlig, men utbredelsen er sterkt økende, og flere afrikanske land har begynt å bruke polygraftesting gjennom å utdanne eget personell, eller de leier inn polygrafister fra omkringliggende land ved spesielle behov/situasjoner.

Noen vitenskaplig artikler som er fagfellevurdert.[rediger | rediger kilde]

Integrated Zone Comparison Technique (IZCT) - (Horizontal Scoring System)[rediger | rediger kilde]

  • Gordon, Mohamed, Faro, Platek, Ahmad, Williams 2005 Laboratory Study, published in Physiology and Behavior, Vol.87, Nr 4. Nøyaktighet: 100%
  • Shurany & Chaves 2010 Field Study, published in European Polygraph, Vol. 4, Nr. 2(12). (113 tester). Nøyaktighet: 98.8%
  • Gordon, Fleisher, Morsie, Habib, Salah 2000 Field Study, published in Polygraph, Vol. 29, Nr. 3. (309 tester). Nøyaktighet: 99%
  • Shurany 2011 Field Study, published in Euroepan Polygraph, Vol. 5, Nr. 2(16) (188 tester) I denne studien inkluderte man en egen test som fungerer som sikkerhetsventil for tester som kan gå feil. Resultatet ble 100% treff på 188 tester. Nøyaktighet: 100%
  • Gordon, Fleisher 2012 Laboratory Study published in European Polygraph, Vol.6, Nr.1. (Polygrafistene var studenter i 7. studieuke.) Nøyaktighet: 93%

Gjennomsnittlig nøyaktighet er 99.4% for IZCT (når studien med studentene er holdt utenfor).

Matte Quadri-Track Zone Comparison Technique (MQTZCT)[rediger | rediger kilde]

  • Matte & Reuss 1989 Field Study published in Polygraph, Vol.18, Nr.4. Sample Nr. 122. Nøyaktighet: 100%
  • Mangan, Armitage, Adams 2008 Field Study published in Physiology & Behavior, Vol. 95, 17-23. Sample Nr. 140. Nøyaktighet: 100%
  • Mangan, Armitage, Adams 2008 Rebuttal to Objections published in Physiology & Behavior, Vol. 95, 29-31.
  • Shurany, Stein, Brand 2009 Field Study published in European Polygraph, Vol. 1, Nr. 1(7). Sample Nr. 57. Nøyaktighet: 96.5%

Gjennomsnittlig nøyaktighet er 99.4% for MQTZCT

Utah Zone Comparison Technique - Canadian Police College, RCMP.[rediger | rediger kilde]

  • Honts, Hodes, Raskin, 1985. Laboratory Study published in Applied Psychology, Vol. 70, Nr. 1. Sample Nr. 38. Nøyaktighet: 83.3%
  • Driscoll, Honts, Jones 1987. Laboratory Study published in Polygraph, Vol.16, Nr. 3. Sample Nr.40. Nøyaktighet: 100%
  • Honts 1996. Field Study published in Journal of General Psychology, Vol. 123. Sample Nr. 32. Nøyaktighet: 96.9%

Utah Zone Comparison Technique – Probable Lie Test[rediger | rediger kilde]

  • Kircher, Raskin, 1988. Laboratory Study published in Applied Psychology, Vol. 73, Nr. 2.
  • Sample Nr. 100. Nøyaktighet: 93.5%
  • Honts, Raskin, Kircher, 1987. Laboratory Study published in Psychophysiology, Vol. 1, Nr. 3. Sample Nr. 20. Nøyaktighet: 88.9%

Federal You-Phase - (Empirical Scoring System)[rediger | rediger kilde]

  • Nelson 2011. Monte Carlo Study published in Polygraph, Vol. 40. Sample Nr. 100. Accuracy 89.7%
  • Nelson, Handler, Blalock, Cushman 2012. Field Study. (Polygraph, in Press). Sample Nr. 22. Nøyaktighet: 90.6%

Utah Zone Comparison Technique – Directed Lie Test[rediger | rediger kilde]

  • Honts, Raskin 1988. Field Study published in Journal of Police Science and Administration, Vol. 16, Nr. 1. Sample Nr. 25. Nøyaktighet: 95.8%

Referanser[rediger | rediger kilde]