Polygraf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Polygraf (eller løgndetektor) er et instrument som måler flere fysiologiske parameter som variasjon i blodtrykk, puls, blodvolum, svetteaktivitet og åndedrett mens en person blir stilt en rekke spørsmål. Polygraftester utføres i de fleste tilfeller som løgntester, men brukes også som gjenkjennelsestester og risikoevalueringstester.

Sensorer som foretar målinger av blodtrykk, håndsvette, pustefrekvens samt blodgjennomstrømminger i fingertuppene blir festet på testpersonen. I løgntester er det ikke nominelle reaksjoner på de ulike spørsmålene som vurderes, men forskjellen i reaksjoner på ulike typer lignende spørsmål. De mest vanlige løgntestene er kontrollspørsmålstester.

Ulike typer tester[rediger | rediger kilde]

Gjenkjennelsestester brukes for eksempel om dersom et pengebeløp har forsvunnet, men av alle mistenkte i saken er det kun den/de skyldige som vet hvor mye penger som ble tatt. Vedkommende kan da bli spurt serier med spørsmål om hvilket beløp som ble borte. Dersom korrekt beløp konsekvent slår ut på testen i flere serier med spørsmål, anser man sannsynligheten som svært høy for at man har identifisert en person som har kjennskap som kun den skyldige kan ha.

I andre typer gjenkjennelsestester kan man bruke testene ved å peke ut geografiske områder på et kart, og der reaksjonene er kraftigst bytter man ut kartet med et kart kun for det anvgrensede området - helt til man har identifisert et overkommelig geografisk område. Denne typen testen kan brukes til å finne ut hvor narkolangere har gjemt bort narkotika eller penger, eller til å finne ut hvor en person kan ha gjemt et lik.

Risikoevalueringstester brukes oftest i forbindelse med bakgrunnssjekk ved rekruttering, gjerne i kombinasjon med en eller flere løgntester.

Nøyaktighet[rediger | rediger kilde]

Polygraftesters nøyaktighet varierer med hvilke testformat som anvendes. Det finnes flere testformat med lav nøyaktighet, men åtte testformat har i dag gjennomsnittlig nøyaktighet over 90% i tester hvor man kun tester for ett tema i samme test. De mest nøyaktige testformatene er gjennom fagfellevurderte studier ansett å være over 95% nøyaktig ved single issue testing.[klargjør]

For såkalte screeningtester er det litt annerledes. I screeningtster tester man for flere tema i samme test, og det finnes per i dag lite forskning av god kvalitet som kan underbygge at denne typen tester virker. De få studiene som er gjort på screeningtester indikerer likevel nøyaktighet opp mot 93%. Screeningtester kombineres ofte med en såkalt single issue test, hvor utslag i en screeningtest følges opp med en single issue test for det spesifikke temaet som ga utslag i screeningtesten.

Polygraftester kan kun brukes til å teste konkrete historiske hendelser, og egner seg godt til å fremprovosere tilståelser.

Anvendelsesområder[rediger | rediger kilde]

I følge American Polygraph Association utføres det i USA ca to tre millioner polygraftester årlig. En stor del av disse testene utføres av polygrafister i offentlig tjeneste.

Politiet[rediger | rediger kilde]

De fleste politidistrikt[hvor?] bruker polygraftester som en del av etterforskningsmetodikken i spesielt forsvinningssaker, der man bruker testene for å sortere mest og minst sannsynlige retninger man bør fokusere ressursene tidlig i etterforskningen.

Påtalemyndigheter[rediger | rediger kilde]

Noen påtalemyndigheter[hvem?] har et stående tilbud om polygraftest i visse typer saker, hvor personer mistenkt for straffbare forhold selv kan be om å få avlegge en polygraftest av embetets polygrafister. Bestått test kan medføre at det ikke blir reist tiltale.

Fengselsvesenet[rediger | rediger kilde]

Dommer Clarence E Partee introduserte polygraftesting av dømte seksualforbrytere i 1966,[hvor?]da han krevde at seks sexforbrytere skulle avlegge årlige polygraftester som en av betingelsene for permisjon og prøveløslatelse.

Testing av innsatte seksualforbrytere økte i omfang og utbredelse, og ble lenge kritisert for å mangle vitenskaplig støtte. På tross av at det forelå lite forskning som underbygget testenes effektivitet i denne sammenhengen, fortsatte utbredelsen, og ble etter hvert også inkludert som rutine ved prøveløslatelse for andre grupper innsatte.

I England og til dels i USA, har man de siste årene gjennomført flere store studier som har gått over flere år med polygraftester på både voksne og unge insatte. Samtlige studier dokumenterer at polygraftester gir ca dobbelt så mange innrømmelser og tilståelser som de beste metodikkene fengselsvesenet bruker i dag.

Polygraftestene brukes primært som en del av risikovurderingen i forhold til om vedkommende skal gis permisjon eller løslates/prøveløslates, men også for å kontrollere om den innsatte har fulgt sikringsbestemmelsene vedkommende er underlagt under frigang.

Rettsvesenet[rediger | rediger kilde]

Rettsvesenet[hvor?] utfører ikke polygraftester, og kun et fåtall tester blir hvert år akseptert som bevis alene. Derimot er det svært vanlig at polygrafister innkalles som vitne i saker der de blir bedt om å redegjøre for forklaringer og tilståelser som er gitt i sammenheng med polygraftester.

Bakgrunnssjekk ved ansettelser i USA[rediger | rediger kilde]

Det utføres anslagsvis mer enn 70 000 polygraftester årlig av ansatte og blivende ansatte i federale myndigheter i USA hvert år. Over 40 000 av dem blir utført av etater under Pentagon. Hovedsaklig gjennomføres bakgrunnssjekk i forbindelse med ansettelsesprosesser og etterforskning av lovbrudd.

Sikkerhetsklarering[rediger | rediger kilde]

I stillinger som krever sikkerhetsklarering kan amerikanske myndigheter kreve at en person skal avlegge polygraftest for å kunne klareres for stillingen. Likevel er det ikke alle som polygraftestes. Polygraftesten utføres som siste ledd i en sikkerhetsklarering, slik man kjenner den i Norge. Polygrafister oppdager forhold som medfører at kandidatene ikke får sikkerhetsklarering i 10-20% av sakene.

Geografisk anvendelsesområde[rediger | rediger kilde]

Polygraftester brukes i dag av myndigheter i minst 64 land, herunder USA, England, Wales, Finland, Sør Afrika, Canada, Colombia, og Mexico, samt de fleste asiatiske land. Flere land i Midtøsten har utdannet polygrafister til bruk i politiet. Kina skal[når?] utdanne minst 9 000 politioffiserer som skal kunne betjene polygraftester. Russland er i gang[når?] med å utdanne mange tusen polygrafister som skal jobbe i politiet og bekjempe korrupsjon. I Afrika er utbredelsen fremdeles noe uoversiktlig, men utbredelsen er sterkt økende, og flere afrikanske land har begynt å bruke polygraftesting gjennom å utdanne eget personell, eller innleie av polygrafister fra omkringliggende land ved spesielle behov.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Integrated Zone Comparison Technique (IZCT) - (Horizontal Scoring System)[rediger | rediger kilde]

  • Gordon, Mohamed, Faro, Platek, Ahmad, Williams 2005 Laboriatorieforsøk, i Physiology and Behavior, Vol.87, Nr 4. (Engelsk)
  • Shurany & Chaves 2010 Feltundersøkelse, i European Polygraph, Vol. 4, Nr. 2(12). (113 tester).(Engelsk)
  • Gordon, Fleisher, Morsie, Habib, Salah 2000 Feltundersøkelse, i Polygraph, Vol. 29, Nr. 3. (309 tester).(Engelsk)
  • Shurany 2011 Feltundersøkelse, i Euroepan Polygraph, Vol. 5, Nr. 2(16) (188 tester) (Engelsk)
  • Gordon, Fleisher 2012 Laboriatorieforsøk i European Polygraph, Vol.6, Nr.1. (Engelsk)

Matte Quadri-Track Zone Comparison Technique (MQTZCT)[rediger | rediger kilde]

  • Matte & Reuss 1989 Feltundersøkelse i Polygraph, Vol.18, Nr.4. Sample Nr. 122.(Engelsk)
  • Mangan, Armitage, Adams 2008 Feltundersøkelse i Physiology & Behavior, Vol. 95, 17-23. Sample Nr. 140. (Engelsk)
  • Mangan, Armitage, Adams 2008 Rebuttal to Objections i Physiology & Behavior, Vol. 95, 29-31. (Engelsk)
  • Shurany, Stein, Brand 2009 Feltundersøkelse i European Polygraph, Vol. 1, Nr. 1(7). Sample Nr. 57. (Engelsk)

Utah Zone Comparison Technique - Canadian Police College, RCMP.[rediger | rediger kilde]

  • Honts, Hodes, Raskin, 1985. Laboriatorieforsøk i Applied Psychology, Vol. 70, Nr. 1. Sample Nr. 38. (Engelsk)
  • Driscoll, Honts, Jones 1987. Laboriatorieforsøk i Polygraph, Vol.16, Nr. 3. Sample Nr.40. (Engelsk)
  • Honts 1996. Feltstudium i Journal of General Psychology, Vol. 123. Sample Nr. 32. (Engelsk)

Utah Zone Comparison Technique – Probable Lie Test[rediger | rediger kilde]

  • Kircher, Raskin, 1988. Laboriatorieforsøk i Applied Psychology, Vol. 73, Nr. 2. (Engelsk)
  • Honts, Raskin, Kircher, 1987. Laboriatorieforsøk i Psychophysiology, Vol. 1, Nr. 3. (Engelsk)

Federal You-Phase - (Empirical Scoring System)[rediger | rediger kilde]

  • Nelson 2011. Monte Carlo Study i Polygraph, Vol. 40. Sample Nr. 100. (Engelsk)
  • Nelson, Handler, Blalock, Cushman 2012. Feltundersøkelse i Polygraph. (Engelsk)

Utah Zone Comparison Technique – Directed Lie Test[rediger | rediger kilde]

  • Honts, Raskin 1988. Feltundersøkelse i Journal of Police Science and Administration, Vol. 16, Nr. 1. Sample Nr. 25. (Engelsk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]