Politiskolen (film)
| Politiskolen | |||
|---|---|---|---|
| orig. Police Academy | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Komedie | ||
| Utgivelsesår | 1984 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 1 t. 36 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Hugh Wilson | ||
| Produsent | Paul Maslansky | ||
| Manusforfatter | Neal Israel Pat Proft Hugh Wilson | ||
| Musikk | Robert Folk | ||
| Sjeffotograf | Michael D. Margulies | ||
| Klipp | Robert Brown Zach Staenberg | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Steve Guttenberg Kim Cattrall G.W. Bailey Bubba Smith Donovan Scott George Gaynes Andrew Rubin David Graf Leslie Easterbrook | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | $4,5 millioner | ||
| Prod.selskap | The Ladd Company | ||
| Distributør | Warner Bros. | ||
| Premiere | 22. mars 1984 (USA) 29. juni 1984 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| Offisielt nettsted (en) | |||
| IMDb | |||
Politiskolen (originaltittel: Police Academy) er en amerikansk filmkomedie fra 1984 regissert av Hugh Wilson. Filmen handler om en høyst utradisjonell politistyrke i en større amerikansk by. Byens borgermester bestemmer at politiskolen skal lempe radikalt på opptakskravene. Resultatet er at portene åpnes for en skokk rekrutter, hvis motiver for å begynne er like tvilsom som hvor skikket de er for det. De ledende rollene spilles av Steve Guttenberg, Kim Cattrall, G.W. Bailey, Bubba Smith og George Gaynes.
Den fikk seks oppfølgere som kom i perioden 1985-1994.
Om filmen[rediger | rediger kilde]
Politiskolen ble en stor publikumssuksess, både i USA og mange andre land, da den gikk på kino. Den spilte inn drøyt $81 millioner i USA alene og ble den sjette mest innbringende filmen i 1984.[1]
Den fikk blandet mottakelse av anmelderne, noe som gjenspeiles i at den har fått 54 % på Rotten Tomatoes.[2]
Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]
På grunn av mangel på politibetjenter krever en nyvalgt ordfører i en ikke-navngitt amerikansk by at politidepartementet skal akseptere alle villige rekrutter - uavhengig av kjønn, kroppsvekt, hudfarge eller alder. Carey Mahoney slutter seg motvillig til politiet for å unngå fengsel gjennom ett juridisk smutthull, men han planlegger å snart bli kastet ut fra politi-akademiet. Politimester Henry Hurst, opprørt over ordførerens plan, ønsker at de nye kadettene skal tvinges til å slutte - i stedet for å bli kastet ut av akademiet. Thaddeus Harris, en ambisiøs instruktør, gjør politi-rekruttenes liv elendig for å tvinge dem til å slutte. Men en annen instruktør Eric Lassard, ønsker å gi de nye kadettene en sjanse. Harris utnevner to kadetter, Copeland og Blankes, som tropp-ledere.
Mahoney sin plan mislykkes, og han blir tvunget til å bli værende ved politi-høgskolen i 24 uker. Kadett Hightower avslører for Mahoney at han ikke har kjørt bil på mange år. For å hjelpe Hightower med å forberede seg til en førerprøve, hjelper Mahoney ham med å tyvlåne Copelands bil. Politiet oppdager tyveriet og følger etter dem. Hightower bedrer sine kjøre-ferdigheter samtidig som han forsøker å stikke av fra politiet. Men rett etter at Hightower består førerprøven, får Harris ham kastet ut av akademiet - noe som opprører alle de andre kadettene. Mahoney blir utilsiktet involvert i et slagsmål. Når Harris spør hvem som startet slåsskampen, tar Mahoney skylden for å beskytte de andre kadettene. Dermed får Harris muligheten til å utvise sin mest foraktede kadett.
Men før Mahoney forlater akademiet, bryter det ut et stort opprør i sentrum. Dette ble ved ett uhell forårsaket av Douglas Fackler, en annen klønete kadett. Mahoney forsøker å hjelpe kadettene med å berolige folkemengden. Men kadettene blir ved et uhell fraktet rett til opprørets hovedsenter. Under forvirringen stjeler en kriminell to av kadettenes revolvere. I mellomtiden forsøker Mahoney å redde Harris, men blir tatt som gissel av kriminelle. I det begge to er i ferd med å bli drept, dukker Hightower opp og slår den kriminelle bevisstløs. Både Mahoney og Hightower blir gjeninnsatt og uteksaminert fra akademiet. Alle kadettene (minus Blankes og Copeland) blir uteksaminert, og får til slutt en respektfull honnør fra den motvillige Harris.
I rollene[rediger | rediger kilde]
- Steve Guttenberg – Cadet Carey Mahoney
- Kim Cattrall – Cadet Karen Thompson
- G.W. Bailey – Lt. Thaddeus Harris
- Bubba Smith – Cadet Moses Hightower
- Donovan Scott – Cadet Leslie Barbara
- George Gaynes – Cmndt. Eric Lassard
- Michael Winslow – Cadet Larvell Jones
- Andrew Rubin – Cadet George Martin
- David Graf – Cadet Eugene Tackleberry
- Leslie Easterbrook – Sgt. Debbie Callahan
- Bruce Mahler – Cadet Douglas Fackler
- Ted Ross – Capt. Reed
- Scott Thomson – Cadet Chad Copeland
- Brant von Hoffman – Cadet Kyle Blankes
- Marion Ramsey – Cadet Laverne Hooks
- Ed O'Neill – supply clerk
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Police Academy (1984) - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com. Besøkt 31. mai 2019.
- ^ «Police Academy (1984)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 31. mai 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Politiskolen på Internet Movie Database
- (no) Politiskolen hos Filmfront
- (sv) Politiskolen i Svensk Filmdatabas
- (da) Politiskolen i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Politiskolen på AllMovie
- (fr) Politiskolen på Allociné
- (nl) Politiskolen på MovieMeter
- (en) Politiskolen på Turner Classic Movies
- (en) Politiskolen på American Film Institute
- (en) Politiskolen på Rotten Tomatoes
