Politisk sosialisering

Politisk sosialisering er en prosess der politiske holdninger blir internalisert og krystallisert ved hjelp av sosialiseringsagenter. Denne mottakeligheten er sterkest i barndommen og ungdommen og forblir relativt stabil resten av livet. Denne subjektive politiske sosialiseringen fungerer som et filter for kognitiv behandling av ny politisk informasjon.

Det er tildels stor uenighet om hva den viktigste sosialiseringsagenten er. Dette kan varierer fra individ til individ, og fra alder til alder. Men det er en relativ høy enighet om at familie, skole og media har signifikant innflytelse.

Litteratur

• M. M. Becker: Family traditions (red.), Political Communication: Issues and strategies for research (s. 126–139). New York 1975: Praeger.
• C. M. Campbell: The American Voter. New York 1960: John Wiley.
• V. B. J. Glass: Attitude similarity in three generational families: Socialization, status inheritance, or reciprocal influence? American Sociological Review 1986, s. 685–698.
• L. Powell: Political Socialization: The development of Political Attitudes i Political Campaign Communication: Inside and Out (s. 20). Birmingham 2003: University of Alabama.