Politikkåret 2007

	Politikkåret 2007
	2005 \| 2006 \| 2007 \| 2008 \| 2009
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \| Videospill
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Teknologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Frankrike \| Japan \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| USA
	Ledere; Statsledere

Politikkåret 2007 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 2007.

Hendelser[rediger | rediger kilde]

20. februar – Stortinget vedtok å oppheve ordningen med Odelsting og Lagting. I stedet skal alle saker behandles av Stortinget i plenum. Endringene vil tre i kraft etter stortingsvalget i 2009. Samtidig grunnlovfestes parlamentarismen.
21. februar – Italias statsminister Romano Prodi og hele den italienske regjeringen går av etter et nederlag i en avstemning om utenrikspolitikken i parlamentet.
24. februar – Italias president Giorgio Napolitano ber Romano Prodi å danne en ny regjering.
17. april – Finlands nye regjeringssammensetning blir klar.
27. april
- Det bryter ut opptøyer i Tallinn i Estland etter at de estiske myndighetene har flyttet på en omtvistet bronsestatue.
- I Sverige frikjenner tingretten Folkpartiet liberalernas tidigere partisekretær Johan Jakobsson i dataskandalen 2006.
8. mai – Nord-Irland får tilbake sitt selvstyre. Den nye koalisjonsregjeringen ledes av DUPs Ian Paisley som førsteminister og Sinn Féins Martin McGuinness som viseførsteminister.
30. april – Sveriges tidligere statsminister Göran Persson avslutter sin gjerning i Sveriges riksdag.
10. mai – I Storbritannia kunngjør statsminister Tony Blair sin avgang den 27. juni 2007.
16. mai
- Nicolas Sarkozy sverges inn som Frankrikes president etter Jacques Chirac.
- Alex Salmond, lederen for det skotske nasjonalistpartiet SNP, velges til førsteminister i Skottland.
17. mai – François Fillon pekes ut som Frankrikes nye statsminister.
13. juni – Shimon Peres velges til president i Israel.
21.–22. juni – EU-toppmøte avholdes i Brussel Belgia.
24. juni – Ali Hassan al-Majid mer kjent som Kjemiske Ali dømmes til døden ved henging.
27. juni – Tony Blair går av som Storbritannias statsminister og etterfølges av Gordon Brown.
15. juli – Shimon Peres tiltrer som Israels president.
25. juli – Pratibha Patil tiltreder som Indias president fram til 2012.
8. august – Sveriges EU-minister Cecilia Malmström foreslår en ny avstemning om ØMU i Sverige tidligst 2010, noe som fører til splittelse innenSveriges regjering.
28. august – Tyrkias utenriksminister Abdullah Gül velges til Tyrkias president.
31. august – Malaysia feirer 50 år som selvstendig stat.
1. september – I Jamaica drepes sju regjeringssympatisører i stridigheter før valget den 3. september 2007.
5. september – Sveriges forsvarsminister Mikael Odenberg går av som statsråd og riksdagsmedlem i protest mot den svenske regjeringens planlagte nedskjæringer i forsvaret. Han etterfølges av Sveriges handelsminister Sten Tolgfors.
12. september
- Japans statsminister Shinzo Abe meddeler at han tenker å gå av etter en rekke skandaler innen regjeringen.
- Riksdagsmedlemmet Ewa Björling (m) oppnevnes til ny handelsminister i Sveriges regjering etter Sten Tolgfors.
14. september – Russlands statsminister Mikhail Fradkov går av, han blir etterfulgt av Viktor Zubkov.
26. september
- Minst tre personer skal ha blitt drept og over hundre blir skadet i det sikkerhetstropper åpnet ild i protestene i Burma mot militærjuntaen.
- Yasuo Fukuda tiltrer som leder for Japans liberaldemokratiske parti og som Japans statsminister.
28. september – Omkring 35 personer rapporteres å ha blitt drept under protesterna i Burma.
4. oktober – I Pyongyang blir Nord-Korea og Sør-Korea enig om en offisiell fredsdeklarasjon i Koreakrigen (1950–1953), med målet det å erstatte våpenhvileavtale med et fredsavtale.
18. oktober – Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto vender tilbake til hjemlandet sitt etter åtte år i eksil.
19. oktober – I Pakistan omkommer over 300 mennesker i et selvmordsattentat rettet mot Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto.
31. oktober – Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldts statssekretær Ulrica Schenström går av etter den såkalte Schenströmaffæren.
2. november – I Sverige erkjenner den påtroppende statssekretæren Nicola Clase at hun benyttet svart arbeidskraft for 68 000 svenske kroner under en husrenovering.
3. november – Pakistans president Pervez Musharraf erklærer unntakstilstand i Pakistan.
22. november – I Danmark meddeler statsminister Anders Fogh Rasmussen at en ny folkeavstemning om ØMU planlegges, trolig i 2008 eller 2009. Den siste gangen var i 2000 da danskene stemte nei.
27. november – Et toppmøte for fred mellom Israels statsminister Ehud Olmert og Palestinas president Mahmoud Abbas avholdes i Annapolis, Maryland, USA i nærvær av USAs president George W. Bush.
3. desember – Kevin Rudd tiltrer som statsminister i Australia.
8.-9. desember – Et toppmøte mellom EU og AU avholdes i Lisboa, der blant andre Gordon Brown ikke deltar som protest mot Zimbabwes Robert Mugabe.
18. desember – Julia Tymosjenko tiltrer som statsminister i Ukraina.
21. desember
- Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Slovenia og Malta blir medlemmer av Schengensamarbeidet.
- Belgias kong Albert II utnevner Guy Verhofstadt til statsminister i en midlertidig koalisjonsregjering, som skal styre landet til mars 2008. Ministerlisten består av medlemmer fra fem partier.
23. desember – Nepal beslutter i løpet av 2008 å bytte statsform, fra monarki til republikk.
27. desember – Pakistans tidligere statsminister Benazir Bhutto blir myrdet av en selvmordsbomber under et valgmøte i Rawalpindi, utenfor Islamabad. Ytterligere seksten personer omkommer og et sekstitalls skades.

Valg[rediger | rediger kilde]

21. januar – Presidentvalg og parlamentsvalg avholdes i Serbia.
22. januar – Parlamentsvalg i Bangladesh.
11. mars – Mauritania gjennomfører demokratiske valg for første gang siden selvstendigheten i 1960.
18. mars – Finland går til riksdagsvalg, som innebærer en framgang for Samlingspartiet, samt en tilbakegang for Finlands sosialdemokratiske parti.
22. april – Første omgang av det franske presidentvalget avholdes.
2. mai – Venezuelas president Hugo Chávez kunngjør at landet vurderer å forlate Verdensbanken, i protest mot USAs kontroll over økonomien i Sør-Amerika.
6. mai – Den andre omgangen av det franske presidentvalget avholdes.
9. mai – Andre valgomgangen holdes i presidentvalget i Øst-Timor.
10. juni – Parlamentsvalget gjennomføres i Belgia.
17. juni – Det franske parlamentsvalget gir en framgang for president Nicolas Sarkozys konservative parti UMP, som får majoritet. Også sosialistpartiet går fram.
3. september – Jamaica går til valg.
10. september – I Norge er det kommuevalg. Sosialistisk Venstreparti går mye tilbake og halverer resultatet, sammenlignet med kommunestyrevalget 2003. Høyre noterer framgang og forblir større enn Fremskrittspartiet. De borgerlige får fortsette å regjere i Oslo. Arbeiderpartiet går fram, mens Senterpartiet holder stillingen.
16. september – Hellas går til parlamentsvalg, der det regjerende partiet Nytt demokrati får majoritet, til tross for en tilbakegang. Opposisjonspartiet PASOK går også noe tilbake.
23. september – Yasuo Fukuda velges til leder for Japans liberaldemokratiske parti, og da partiet midlertidig innehar den majoritet som kreves, blir han dermed også Japans statsminister.
30. september – Ukraina avholder parlamentsvalg, der Julija Tymosjenkos blokk får nær 32 prosent av stemmene, som nummer to kommer statsminister Viktor Janukovytsjs parti Regionpartiet med 30,5 prosent, foran president Viktor Jusjtsjenkos Vårt Ukraina som får knapt 16 prosent. Tymosjenko kunngjør at hun vil danne regjering sammen med Jusjtsjenkos parti.
2. oktober – Sør-Koreas president Roh Moo-hyun møter Nord-Koreas leder Kim Jong-il i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang. Det er det andre møtet mellom landenes ledere siden Koreakrigen.
6. oktober – Presidentvalg i Pakistan, der president Pervez Musharraf gjenvelges.
21. oktober – Parlamentsvalg avholdes i Polen der Donald Tusks liberalkonservative parti « Borgerplattformen» seirer.
28. oktober – Cristina Fernández de Kirchner velges til Argentinas første og Sør-Amerikas andre kvinnelige president.
13. november – Ved nyvalget i Danmark vinner den sittende borgerlige regjeringen med støtte fra Dansk Folkeparti. Socialistisk Folkeparti fordobler sitt valgresultat og Ny Alliance kommer inn i Folketinget som nytt parti.
24. november – Ved parlamentsvalget i Australia seirer Labour over statsminister John Howards konservative parti.
1. desember – Etter nesten et halvår gir den flamske kristendemokraten Yves Leterme opp forsøkene på å danne en ny føderal regjering i Belgia, og anmoder kong Albert II om å bli løst fra oppdraget med å danne regjering.
2. desember – Parlamentsvalget avholdes i Russland, der det Putinstøttede partiet Forent Russland får 63,3 prosent av stemmene. Kommunistpartiet 11,7, Liberaldemokratene 8,4 og Rettferdig Russland 8,0 er de tre partier som også tar plass i Dumaen.
30. desember – Ved presidentvalget i Kenya gjenvelges den sittende presidenten Mwai Kibaki, noe som fører til kraftige protester og utløser voldsomme uroligheter, når han anklages for valgfusk.

Organisasjonshendelser[rediger | rediger kilde]

17. mars – Göran Persson går av som partleder for Sveriges socialdemokratiska arbetareparti og etterfølges av Mona Sahlin.
11. mars – I Norge stiftes partiet Rødt som blant annet består av Rød Valgallianse (RV) som legges ned samme dag.
21. april – I Norge legges Arbeidernes Kommunistparti (AKP) formelt ned etter å ha blitt slått sammen Rødt.
24. juni – Gordon Brown blir ny partileder for det politiske partiet Labour i Storbritannia etter Tony Blair.
7. september – I Sverige tar Jan Björklund over som partileder for Folkpartiet liberalerna etter Lars Leijonborg.
Nasjonaldemokratene i Norge legges ned når det slår seg sammen med det nyoppstartede NorgesPatriotene.

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	2.	Teddy Kollek	israelsk	politiker	95	1911
	4.	Marais Viljoen	sørafrikansk	politiker, tidligere president	91	1915	^[1]
	15.	Bo Yibo	kinesisk	politiker	98	1908	^[2]
Februar	17.	Maurice Papon	fransk	politiker	96	1910
Mars	20.	Taha Yassin Ramadan	irakisk	tidligere irakisk visepresident (henrettet)	69	1938	^[3]
Mars	25.	Andranik Margarjan	armensk	Armenias statsminister	55	1951
April	23.	Boris Jeltsin	russisk	Russlands president 1991–1999	76	1931
April	29.	Ivica Račan	kroatisk	politiker, Kroatias statsminister 2000-2003	63	1944
Juni	14.	Kurt Waldheim	østerriksk	politiker, diplomat, FNs generalsekretær 1972-1981 og Østerrikes forbundspresident 1986-1992	88	1918
August	26.	Gaston Thorn	luxembourgsk	politiker, Luxembourgs statsminister 1974-1979, formann i EEC-kommisjonen (den nåværende Europakommisjonen) 1981-1985	78	1928
September	19.	Antoine Ghanem	libanesisk	politiker, myrdet	64	1943
Oktober	12.	Soe Win	burmesisk	politiker, Burmas statsminister 2004-2007	60	1947
November	20.	Ian Smith	zimbabwisk	politiker, statsminister i Rhodesia 1965–1979	88	1919
Desember	27.	Benazir Bhutto	pakistansk	politiker	54	1953