Politibil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En sivil politibil

En politibil er et kjøretøy som er spesialtilpasset for politiets gjøremål. Man skiller normalt mellom sivile og uniformerte politibiler. Uniformerte biler kalles ofte patruljebiler, tjenestebiler eller bare "enhet" i politiets egen terminologi.[trenger referanse]

Politibiltyper[rediger | rediger kilde]

Politibil i Mexico by

I utgangspunktet kan hvilken som helst bil være politibil, men de velges som oftest ut etter hvilket bruk man skal ha dem til. Det finnes også spesiallagde politibiler. I Italia fikk politiet en Lamborghini Gallardo av bilfabrikken i 2004. Bilen har 500 hk og toppfart på 300 km/t. I Tyskland er det en spesialtunet Mercedes CLS basert Brabus Rocket med toppfart på 362 km/t.[1] I Sverige brukte politiet i Ljungby en Porsche 911 som politibil mellom 26. mai 1970 og 29. mars 1973.[2]

Politibiler i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har brukt flere typer biler som tjenestebiler igjennom årene, alt fra VW Boble til moderne SUV-er. De fleste uniformerte tjenestebilene er stort sett levert av Volvo, Mercedes, Nisssan og Toyota, og de siste årene også Volkswagen. De fleste biler som leveres til norske politidistrikter tilpasses og ferdigstilles hos Simarud AS eller Ferno Norden AS i Horten. I tillegg til de uniformerte bilene finnes det en rekke sivile enheter. Disse kan ofte ligne på vanlige personbiler, men har kraftigere motorer, skjulte varslingslys og -sirene.

I 2005 ble Volvo V70 midlertidig satt vekk da de kunne være farlige å kjøre med i høy hastighet. Svenske Volvo tilbød seg da å oppgradere disse kostnadsfritt med stivere fjøring og stivere stabilisator bak på alle 2001 og 2002 modellene.[3] I 2005 hadde politiet i Norge ca. 1800 biler, og ca. 800 av dem var i såpass dårlig stand at de burde vært skiftet ut, ifølge Bjørn Egil Enge, leder av Politiets Fellesforbund i Sør-Trøndelag.[4]

Typer[rediger | rediger kilde]

Norsk politibil under utrykning i 2009
Politibil i Oslo, trolig rundt 1980.

De ulike typene norske politibiler, eller tjenestebiler, kan grovt sett inndeles i følgende kategorier:

Patruljebil: Oftest en stasjonsvogn eller sedan. I den sener tid har det også blitt vanlig å bruke VW Transporter og MB Vito "kassebiler". Kan brukes til de fleste typer oppdrag og er den typiske allround-enheten i norske politidistrikt.

Sivilbil: En bil som har samme egenskaper og utstyr som en vanlig patruljebil, bare at sivilbilene ikke er uniformert som det en vanlig patruljebil ellers ville ha vært. Disse blir ofte brukt for å avdekke brudd på veitrafikkloven på en lettere måte da bilførere ikke er særlig oppmerksom på en bil som ser helt vanlig ut, men i realiteten er en politibil. Andre hyppige bruksområder er som feks. spaning på kriminelle.

Hundepatrulje: Stasjonsvogn visuelt sett lik overfornevnte, men med spesialbur for spesialtrente tjenestehunder. Bruker typisk for å spore opp [mistenkte, gjerne etter ran, overfall eller innbrudd, hvor mistenkte har forsvunnet til fots.

Cellebil (Marje): Transportbil som kan fungere både som vanlig patrulje og som fangetransport. Brukes når pågrepne skal fraktes til arresten.

Kommandobil: Kommandobilen er ofte en større SUV eller varebil, og brukes av operativ uteleder eller U-05. Disse brukes på større hendelser, hvor operativ uteleder er tilstede for å koordinere innsats mellom flere patruljer. Kommandobilene har avansert sambands- og datautstyr som gjør det lett å koordinere større operasjoner, og ha tett kontakt med politiets operasjonssentral.

Trafikkpatrulje: Finnes i de største byene. Har spesielt ansvar for å løse trafikale utfordringer, og er spesielt utstyrt for dette. Kjennetegnes med mer avansert lysbøyle på taket, som kan dirigere trafikken elektronisk.

Opprørspatrulje: I Oslo kalles disse bilene golf-enheter. De brukes ved større demonstrasjoner og andre steder hvor det er nødvendig å kontrollere store menneskemengder. Bilene er lett gjenkjennelige med spesialbeskyttelse over vinduer og lykter, for å hindre skader ved steinkasting ol. I tillegg har Oslo-politiet flere større pansrede hvite Magiriuslastebiler med gitterporter i front. Disse kan åpnes for å danne et hurtiggjerde mot større menneskemengder. Konseptet er i fagkretser kjent som MIK-konsept (Mobilt masseinnsats-konsept), og ble først tatt i bruk av dansk politi. De siste årene har Oslo politidistrikt byttet ut tradisjonelt opprørsutstyr som skjold og køller med flere rullende enheter. Dette gjør polititjenestemennene mindre sårbare for angrep fra demonstranter, og kan bidra til å redusere konfliktnivået.

Dette er blant kjøretøyene politiet disponerer i Norge:

Busser: Chevrolet Starcraft Ford E 350 Ford Transit Land Rover Defender 210 Mercedes-Benz 310D Mercedes-Benz 412D Mercedes-Benz 413 Mercedes-Benz Geländewagen Mercedes-Benz Sprinter Mercedes-Benz Vito Mercedes-Benz Viano Renault Trafic Scania (?) Toyota Hiace VW Caravelle VW Multivan VW Syncro VW Transporter


Snøscootere: Lynx Sport Touring 800 Lynx Super Touring 600 Lynx Ranger LCE Lynx GLX 5900 FCE Lynx ST 600 Sko-Doo MXZ 600 X Ski-Doo GT 800 SE Ski-Doo Skandic WT 600 Yamaha Viking, snøscooter Arctic Cat, snøscooter 1470 Bombardier 8250 Polaris Lynx snøscooter Yamaha snøscooter Ski-Doo, snøscooter Polaris, snøscooter

Motorsykler: BMW R 1150 RT BMW Honda Yamaha BMW K 1200 Peugeot, mopedscooter Suzuki

Båter: Targa Zodiac Ballistic


Biler: Audi A6, sedan aut. BMW 540, 740, 750, X54 l Ford Connect, varebil Ford Courier Ford Econoliner Ford Escort Ford Excursion Ford Fiesta, sedan Ford Focus, sedan Ford Focus, trend Ford Mondeo Ford Transit Mercedes-Benz Vito, transportvogn Mercedes-Benz Vito, cellevogn Mercedes-Benz Sprinter Nissan Pimera, sedan Peugeot Subaru Toyota Volvo VW Passat

Listen er utarbeidet av Politiets data- og materielltjeneste på forspørsel fra VG Nett.

Golf-patrulje i Oslo under demonstrasjon (2007)
Golf-patrulje i Oslo angripes under Nato-demonstrasjonen i 2007 (2007)

Sivile enheter: «Forkledd» som vanlige personbiler, ofte med blålys skjult i for- og baklykter. Brukes til spaningsoppdrag, narkopatruljering og trafikkoppdrag hvor det er vesentlig å gli inn i den vanlige trafikkmengden. Biler som benyttes til trafikkoppdrag er utstyrt med integrert video- og målingsutstyr for fart. Poliets tekniske og taktiske etterforskere bruker også sivile biler.

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Bilene er, i tillegg til sirener og varsellys, utstyrt med en hel del utstyr. Det viktigste er den to-veis radioen, som brukes til primærkommunikasjon mellom operasjonssentral og de forskjellige enhetene. Fordi radiosambandet er åpent for avlytting, brukes det i stor utstrekning mobiltelefon mellom operasjonssentralen og patruljebilene. Videre har de nyere i de fleste tilfeller GPS, utstyr for lettere åstedsetterforskning og promillemåler. I Norge er det det svært få patruljebiler som er utstyrt med datautstyr for å skrive rapporter og lignede. De fleste enheter er utstyrt med våpen, men disse kan ikke fremtas med mindre det oppstår en nødssituasjon. Vanligvis er det politimester eller andre som er bemyndiget til det som gir ordre om bevæpning. De aller fleste politibiler i Norge har også innebygget fartsmåler. Den måler snitthastighet ved hjelp av faste punkter langs veien. Enkelte enheter har også videoinnspilling.

Varslingsutstyr[rediger | rediger kilde]

Både uniformerte og sivile enheter er utstyrt lys- og lydbasert varslingsutstyr. Dette brukes for å gjøre andre trafikanter oppmerksomme på at et utrykningskjøretøy er i nærheten, slik at enheten lett kan passere den ordinære trafikkflyten. Når politiets biler er under utrykning, vil disse kunne fritas fra gjeldende trafikkregler, dersom fører vurderer det til å være trygt og hensiktsmessig. Dette muliggjør kjøring i hastigheter over fartsgrensen, kjøring på rødt lys og lignende.

De uniformerte bilene har også refleksbasert dekor som gjør dem lett synlige i mørket.

På de aller fleste av politiets kjøretøy gis lyssignal ved blå strobe -eller led lamper som er montert i grill, i bøyle på tak – og ofte også i speil og baklys. Det er også blitt mer vanlig med "mellomnivåvarsling" dvs lamper i frontruten. Disse har en effekt på 30-60 watt på hver pære, og gir svært god synlighet, selv i dagslys. For LED blir det ikke normalt oppgitt watt mht lysstyrke, men lux. Utvalget er svært variert og nyere politibiler (2007 og nyere) benytter i all hovedsak led lamper pga sitt lave strømforbruk og høye synlighet. Disse lampene har også bedre integreringsmuligheter mht skjult varsling.

Noen få, eldre biler bruker fremdeles roterende lamper, som avgir lys ved at roterende speil roterer rundt en konstant lysende pære. Disse har dårligere synlighet i dagslys, og bruker mer strøm. De produserer også svært mye varme.

Lydbasert varslingsutstyr består av en sirene med utgangseffekt på mellom 50 og 120 watt, som kan gi fra seg lyd opptil 130 dB. Sirenelyd kjennetegnes ved sin varierende tone, som beveger seg høye og lave frekvenser. Dette er for å kunne overdøve flest mulige andre lydfrekvenser, og på den måten være lett hørbare for alle typer trafikanter i ulike miljøer.

Det er mulig å bytte mellom to ulike sirenemodus – wail og yelp. Disse har ulike hastigheter. Det er også kun disse som er tillatt i Norge.

Avsløring av sivile politibiler[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble det kjent at det ble lagt ut bilder av sivile politibiler på nettsamfunnet Facebook. Da var allerede over 100 biler fotografert og lagt ut.[5]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]