Polemarkhos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Polemarkhos (død 404 f.Kr.) var en gresk filosof i Athen i antikkens Hellas som ble henrettet av styret til de 30 tyranner. Bortsett fra hans posisjon, er det svært lite som er kjent om hans filosofi. Han nevnes så vidt av Platon.

Han var sønn av Kephalos fra den greske kolonien SiracusaSicilia. Han hadde to brødre, den kjente retorikeren og advokaten Lysias,[1] Euthydemos, og en søster som ble gift med Brachyllos. Da Lysias var rundt femten år i tiden rundt 444 f.Kr. flyttet familien til Thurioi på Sicilia.[2] Etter Athens nederlag i Peloponneskrigen og mot Siracusa flyttet de til Athen i 412 f.Kr.

Under styret til de 30 tyranner, støttet militært av Sparta, ble Polemarkhos en av dem som ble pekt ut for å være en av métoikos, metoikere, bosatte utlendinger. I motsetningen til sin bror Lysias klarte ikke Polemarkhos å flykte, og ble (som Sokrates) henrettet ved å drikke gift fra selsnepe. Melobios, en av de tretti tyrannene,[3] rev til seg en ørering av gull fra Polemarkhos' hustru. Etter hans død forbød diktaturet hans familie å holde en begravelse i noen av deres hus. Platons Staten har en setting i et av husene til Polemarkhos i Pireus (Pireás), Athens havneby, hvor hans familie eide en fabrikk for framstilling av skjold med rundt 120 slaver. Polemarkhos selv snakker kortvarig i bok 1 av Staten. [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Platon: Faidros 257b
  2. ^ Lysias, 12.17-19
  3. ^ Melobios (Melobius), Mythagora
  4. ^ Platon: Staten, 1