Polaråret 1932
| Polaråret 1932 |
| 1930 | 1931 | 1932 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Polaråret 1932 er en oversikt over hendelser med tilknytning til Arktis eller Antarktis i 1932.
Ekspedisjoner[rediger | rediger kilde]
Arktis[rediger | rediger kilde]
- 1931–34: Treårsekspedisjonen til Øst-Grønland, ledet av Lauge Koch.
Antarktis[rediger | rediger kilde]
- 1930–32: Discovery Investigations utfører oseanografiske undersøkelser rundt Sør-Georgia og i de nordlige delene av Weddellhavet med RRS «William Scoresby». Ekspedisjonen startet et fremdeles pågående (2009) hvalmerkingprogram.[1]
- 1931–33: Discovery Investigations utfører oseanografiske undersøkelser nord for iskanten og gjennomfører tidenes fjerde omseilng av det antarktiske kontinentet.[2]
- 1932–33: Den andre Thorshavn-ekspedisjonen til Øst-Antarktis. En tremannsgruppe ledet av Hjalmar Riiser-Larsen gjorde et mislykket forsøk å følge sjøisen langs Enderby Land med hundesleder, men ble berget av hvalbåten «Globe V».[3]
- I den antarktiske hvalfangstsesongen 1931–32 opererer to landstasjoner, 5 hvalkokerier og 45 hvalbåter. Fangsten var 9 572 hval.[4] På grunn av overproduksjon og finanskrise lå hele den norske hvalfangstflåten i opplag.[5]
- I den antarktiske hvalfangstsesongen 1932–33 opererer en landstasjon (Grytviken), 16 hvalkokerier og 118 hvalbåter. Fangsten var 24 327 hval.[6]
Begivenheter og etableringer[rediger | rediger kilde]
- Det andre internasjonale polaråret 1932–33 ble arrangert med 40 deltakende land. En rekke permanente observasjonsstasjoner ble etablert i Arktis. I Antarktis ble observasjoner gjennomført på Sør-Georgia, Sør-Orknøyene, av Discovery Investigations, av ti fartøyer tilhørende den norske hvalfangerflåten samt det sørafrikanske hvalkokeriet «Tafelberg».[7]
Oppdagelser og vitenskapelige resultater[rediger | rediger kilde]
Fødsler[rediger | rediger kilde]
Dødsfall[rediger | rediger kilde]
- 22. april – Umberto Cagni, italiensk admiral og arktisutforsker som i 1900 nådde 86° 34′ N, ny nordlig rekord.
- Ca. 20. august – Gino Watkins, britisk arktisutforsker.
- Martin Rønne, norsk seilmaker og polarutforkser som deltok på Rolad Amundsens ekspedisjon til Antarktis 1910–12.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Robert K. Headland (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 285–290. ISBN 978-0-9550852-8-4.
- Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle, red. (2004). Norsk polarhistorie. 1 («Ekspedisjonene»). Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-32654-1.