Polaråret 1912

	Polaråret 1912
	1910 \| 1911 \| 1912 \| 1913 \| 1914
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Japan \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Polaråret 1912 er en oversikt over hendelser med tilknytning til Arktis eller Antarktis i 1912.

Ekspedisjoner[rediger | rediger kilde]

Alabamaekspedisjonen 1909–12 til nordøst-Grønland, ledet av Ejnar Mikkelsen, for å finne de omkomne fra Danmarkekspedisjonen.
1910–15 – De russiske isbryterne «Tajmyr» og «Vajgatsj» utforsker Nordøstpassasjen.
Den første Thule-ekspedisjonen 1912 der Knud Rasmussen og Peter Freuchen utforsker Nord-Grønland.
Stavanger-Spitsbergen-ekspedisjonen i 1912 med målsetting å «oppdage og i saa fald okkupere kullfelter».^[1]
Brusilov-ekspedisjonen 1912–15 under ledelse av Georgij Brusilov som forsvant under utforskning av Nordøstpassasjen. To mann returnerte i live.

Den japanske antarktisekspedisjonen 1910–12 under ledelse av Nobu Shirase til Rossbarrieren.
Fram-ekspedisjonen 1910–13 under ledelse av Roald Amundsen til Sørpolen.
Terra Nova-ekspedisjonen 1910–13 under ledelse av Robert F. Scott til Sørpolen.
Den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13 under ledelse av Wilhelm Filchner til Weddellhavet.
Den australasiatiske antarktisekspedisjonen 1911–14 under ledelse av Douglas Mawson til Cape Denison.
I den antarktiske hvalfangstsesongen 1911–12 opererer seks landstasjoner, 17 hvalkokerier og 58 hvalbåter. Fangsten var 11 727 hval.^[2]
I den antarktiske hvalfangstsesongen 1912–13 opererer sju landstasjoner, 20 hvalkokerier og 62 hvalbåter. Fangsten var 10 760 hval.^[3]

17. januar – Robert F. Scotts femmannsgruppe når Sørpolen, 34 dager etter Roald Amundsen.
12. november – Robert F. Scotts siste teltleir blir funnet av et leteparti.
Desember – Hvalfangerselskabet Hektor anlegger en landstasjon i Whalers Bay på Deceptionøya.

Douglas Mawson oppdager på George V Land og Queen Mary Land og gjør krav på områdene for Storbritannia.^[4]

18. april – Alexander Richard Glen, britisk polarforsker og etterretningsoffiser.
21. april – Phillip Law, australsk polarforsker og direktør for Australian National Antarctic Research Expeditions

17. februar – Edgar Evans, britisk polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
17. mars – Lawrence Oates, britisk polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
29. mars – Henry Bowers, britisk polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
29. mars – Robert Falcon Scott, britisk marineoffiser og polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
29. mars – Edward Adrian Wilson, britisk lege og polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
8. august – Richard Vahsel, tysk skipskaptein som døde av syfilis under den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13.
14. desember – Belgrave Edward Sutton Ninnis, australsk polarutforsker som omkom på den australasiatiske antarktisekspedisjonen.

^ Damm, Harald Brynjulf (1924). Spitsbergenforedrag. [Manus til foredrag gitt i 1924]
^ Headland, nr. 1779
^ Headland, nr. 1807
^ Headland, nr. 1789

Robert K. Headland (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 251–260. ISBN 978-0-9550852-8-4.
Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle, red. (2004). Norsk polarhistorie. 1 («Ekspedisjonene»). Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-32654-1.