Pohnpei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Byen Kolonia fra Sokehs Ridge
Senyavinøyene (Pohnpei pluss to nærliggende atoller)
Surfing i verdensklasse ved Palikir Pass på Pohnpei
Kart over Pohnpei

Pohnpei (tidligere kalt Ponape) er en av de fire delstatene i Mikronesiaføderasjonen (FSM). Det er også navnet på hovedøya, som er en av Senyavinøyene, som igjen er en del av den større øygruppen Karolinene. Den største byen på øya er Kolonia, og 5 km sørvest for Kolonia ligger Mikronesiaføderasjonens hovedstad, Palikir. Øya Pohnpei er den største, mest utviklede og med rundt 34 000 innbyggere også den mest befolkede øya i føderasjonen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Hovedøya Pohnpei er dekket av forskjellige typer landskap. Kystområdene består overveiende av mangroveskoger, ofte med gressdekte sletter bak. Hele den sentrale delen av øya består av skogkledte høyland, som strekker seg opp til 760 moh.

Pohnpei er et av de våteste stedene i verden, med en årsnedbør på over 7 600 mm enkelte steder i fjellområdene. Det eneste stedet i verden hvor det er målt høyere årsnedbør er Mt. Waiʻaleʻale på øya Kauai i Hawaii. Den høye nedbøren og det tropiske klimaet gjør at Pohnpei er dekket av frodig regnskog, og øya har et svært stort biologisk mangfold.

Befolkningen på Pohnpei er etnisk mere sammensatt enn de andre øyene i FSM-føderasjonen. Dette skyldes hovedsakelig at øya huser hovedstaden, med nasjonalforsamling og regjering, som har hundrevis av ansatte fra de andre delstatene, hver med sin distinkte etniske og kulturelle bakgrunn. Det er også mange innbyggere fra de mindre, ytre øyene i delstaten Pohnpei, hvorav de største er Pingelap, Mokil, Ant, Pakin, Ngatik, Nukuoro og Kapingamarangi.

Øyas lufthavn heter Pohnpei internasjonale lufthavn (IATA-flyplasskode «PNI») og ligger på ei øy like nord for Kolonia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ved østkysten av øya ligger ruinbyen Nan Madol, som var hovedstaden for Saudeleur-dynastiet fram til rundt 1500.

Pohnpei ble oppdaget av europeere i 1828, av russiske admiralen og geografen Fjodor Litke. Fra midten av 1800-tallet kom først hvalfangere og misjonærer til øya, som senere ble overtatt av Spania og deretter Tyskland. Sokehsopprøret startet 18. oktober 1910.

Øya var japansk territorium under andre verdenskrig, ettersom Japan ble tildelt Pohnpei og resten av Karolinene, samt Marshalløyene og Marianene (unntatt den amerikanske øya Guam) som krigserstatning fra Tyskland. I 1945, etter at Japan hadde tapt krigen, ble alle de japanske innbyggerne tvunget til å forlate øya. Mange av de pohnpeiiske familiene deres ble imidlertid igjen.

Mikronesiaføderasjonen ble dannet i 1986, med Pohnpei som en av fire delstater.

Surfing[rediger | rediger kilde]

Helt nordvest på Pohnpei ligger Palikir Pass, en åpning i det beskyttende barriererevet rundt øya. I surfingmiljøer refereres Palikir Pass til som «P-Pass», og det var lenge kjent som en undergrunnsdestinasjon blant surfingentusiaster. Pohnpei ble først nevnt ved navn i en utgave av magasinet «Surfer» i 1986, og ble senere presentert i magasinets publikasjon «Surf Report» fra februar 1998.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Hanlon (1988): Upon a Stone Altar: A History of the Island of Pohnpei to 1890, University of Hawaii Press, paperpack, ISBN 978-0-8248-1124-2
  • Gene Ashby (1987): Pohnpei, an Island Argosy, Rainy Day Pr West (revidert utgave), paperback, ISBN 978-0931742149
  • Martha C Ward (1989): Nest in the Wind: Adventures in anthropology on a tropical island, Publisher: Waveland Press Inc., paperback, ISBN 0-88133-405-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pohnpei – bilder, video eller lyd

Koordinater: 06°51′N 158°13′Ø