Podrutsjnik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Podrutsjnik (russisk: Подручник, uttale: Padrutsjnik) er en liten bønnepute, en gang brukt av alle i den ortodokse kirken i Russland, men som nå kun brukes av de gammeltroende.

Bøyninger brukt i ortodokse gudstjenester: 1) Bøyet hode 2) Vanlig bøyning fra livet 3) Bøyning til marken, med podrutsjnik.
Podrutsjnik. De tolv trekantene symboliserer de tolv apostlene. Firkantene i hjørnene symboliserer de fire evangelistene, mens stripene symboliserer deres lære.

Podrutsjnikens sider er omtrent 40 cm lange. Dens eneste funksjon er å holde den troendes hode og hender rene ved bøyninger til marken. Dette er fordi hånden som gjør korstegnet ikke burde være uren. Under gudstjenestene legger de troende podrutsjniken foran seg slik at de legger hender og hode på den når de gjør en bøyning til marken, og derved beskyttes hånd og hode, fra skitt og støv på bakken.

Bruk[rediger | rediger kilde]

I «Den guddommelige liturgi» blir podrutsjniken brukt på de følgene tidspunkter:

  1. Før og etter evangeliet leses.
  2. Ved ekteniet.
  3. Etter kjerubhymnen.
  4. Før og etter folket synger «Verdig og rett..»
  5. Etter «Fader vår..»
  6. Når diakonen sier «Tre frem med gudsfrykt...»
  7. Når folket synger «Vi har sett det sanne lys...» og igjen når de synger «Må vår munn fylles av Din pris...»

Etter de gammeltroendes skikker blir 1, 2, 6, og 7 erstattet med vanlige bøyninger fra livet på lørdager, søndager, i påsketiden, og på store høytider, og podrutsjniken blir derfor ikke brukt. Andre ortodokse erstatter alle bøyninger til marken med vanlige bøyninger på søndager og i påsketiden fordi det første økumeniske kirkemøte i 325 forbød de troende å be knelende på disse dagene, til minne om Jesu oppstandelse.

Ved prostrasjon (i sammenheng med ordinasjon, og uten) benyttes denne bønneputen også.

Under oppbevaring legges bønneputene oppå hverandre på en slik måte at de rene sidene bare rører andre rene sider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]