Plystring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Plystring er fremstillingen av lyd ved å la en konstant luftstrøm fare gjennom munnen. Luften blir tilpasset av tungen, leppene, tennene, eller fingrene til å lage turbulens, og munnhulen fungerer som et resonanskammer til å forsterke lyden. Plystring kan også bli laget av hendene, ved hjelp av et instrument (dommerfløyte) eller et gresstrå.

Hos mennesker blir plystring blir ofte brukt til å etterligne melodier eller andre lyder, eller i andre tilfeller lage egne melodisnutter. Der Toots Thielemans plystrer et overlegg på sin gitarsolo, vil Roger Whittaker plystre en solo. Plystring kan også brukes til å kommunisere mellom to eller flere mennesker. I fotballkamper blir for eksempel kampen styrt av en fotballdommer med dommerfløyte, konduktøren på et tog blåser i fløyta når toget er klart for avgang, en type plystring kan signalisere at noen er tiltrekkende, mens et annet toneleie kan gi signal om positiv overraskelse eller forbauselse. Noen dyr bruker også plystring for å kommunisere.

Se også artikler om enkeltplystrere
musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.