Jinpingmei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jinpingmei
orig. 金瓶梅
Forfatter(e)Lanling Xiaoxiao Sheng
SpråkKinesisk
Tilblivelse1610
SjangerZhangui, erotikk
Utgitt1610

Illustrasjon fra 1600-tallet til Jinpingmeis fjerde kapittel

Jinpingmei (kinesisk: 金瓶梅, pinyin: Jīn Píng Méi, omtrent Plommeblomstringen i den gyldne vase) er en kinesisk klassisk roman som ble til sent i Ming-dynastiet, muligens rundt 1610, under Wanli-keiserens vanstyre. Den er kjent for sine erotiske og tildels pornografiske passasjer. Forfatteren benyttet et kunstpseudonym, og er derfor kun kjent som Lanling Xiaoxiao Sheng 蘭陵笑笑生 (= «den smilende student fra Lanling»). Kanskje skyldes anonymiseringen av forfatteren av romanen kunne oppfattes som kritisk mot samfunnets mektige.

Romanen ble lenge regnet med som én av Kinas fire store klassiske romaner. En rekke detaljer og henspillinger i romanen går til Fortellinger fra myrlandet, en annen av de fire klassikere.

Omslagsside

Boktittelen, som kan gjengis som Plommeblomstringen i den gyldne vase, spiller på navnene til de tre kvinnelige hovedpersoner:

  • Pan Jinlian 潘金莲 (Gyldne lotus),
  • Li Ping’er 李瓶兒 (Lille vase), og
  • Peng Chunmei 龐春梅 (Vårplommeblomstring).

Tittelen er også et ordspill med en seksuell komponent.

Romanen kretser rundt Ximen Qing 西門慶, en korrupt sosial streber og vellystig kjøpmann som er rik nok til å holde seg med en rekke hustruer og konkubiner.

En historiefaglig interessant side ved boken er dens eksakte og usminkede beskrivelse av livet i Ming-dynastiet. De fattiges kår beskrives med samme nøyaktighet som livet i de høyere samfunnslag og livet i det keiserlige hoff. Likeså gjengis alle språklige nivåer; teksten spenner fra det ekstremt vulgære, via enkel dagligtale og helt til de offisielle skrivelsers formelle språkstil. Forfatteren skildrer med stor saksforstand det daglige liv, klærne, matskikkene, de seksuelle praksiser, begravelsesskikkene og meget annet. Jing Ping Mei betraktes som den viktigste sosialkulturelle kilde fra det senere Ming-dynastiets tid.

Romanen anses som pornografisk i Folkerepublikken Kina.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Friedrich Alexander Bischoff: Djin Ping Meh. Epitome und analytischer Namenindex gemäß der Übersetzung der Brüder Kibat. Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1997, ISBN 3700126417.
  • Friedrich Alexander Bischoff: «Chinese Concepts of Afterlife According to the Djin Ping Meh», i: Sitzungsberichte der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-historische Klasse 713:145–156 (2004)
  • Jörn Brömmelhörster: Chinesische Romanliteratur im Westen: eine Übersetzungskritik des mingzeitlichen Romans Jing ping mei (Chinathemen Bd. 50), Brockmeyer, Bochum 1990, ISBN 3-88339-817-9