Plancks konstant

Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som utgjør en kvant, en minste størrelse, for virkning. Den er svært utbredt i kvantemekaniske ligninger, og brukes for eksempel i den fundamentale uskarphetsrelasjonen.

Konstanten er oppkalt etter Max Planck, som innførte den som en proporsjonalitetskonstant mellom energien E til et foton og frekvensen v til den assosierte elektromagnetiske bølgen;

$E = hv$

Plancks konstant delt på 2π kalles redusert Plancks konstant eller Diracs konstant, og har et eget symbol: ħ (uttales h-strek eller h-bar). Den forekommer blant annet i .

Enheter og verdier

Plancks konstant har enhet «energi ganger tid» og SI-enhet er Js.

Plancks konstant er ved CODATAs anbefalt verdi fra år 2002

$h =\,\,\, 6.626\ 0693 (11) \times10^{-34}\ \mbox{J}\cdot\mbox{s} \,\,\, = \,\,\, 4.135\ 667\ 43(35) \times10^{-15}\ \mbox{eV}\cdot\mbox{s}$

Tallet i parentes angir standardavviket til de to siste sifrene av verdien.

Verdien av redusert Plancks konstant er

$\hbar\equiv\frac{h}{2\pi} = \,\,\, 1.054\ 571\ 68(18)\times10^{-34}\ \mbox{J}\cdot\mbox{s} \,\,\, = \,\,\, 6.582\ 119\ 15(56) \times10^{-16}\ \mbox{eV}\cdot\mbox{s}$

Se også

• Atomspektre
• Kvant
• Kvantisering