Pjotr Struve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pjotr Struve
Født26. jan. 1870[1]Rediger på Wikidata
Perm[2]
Død26. feb. 1944[3][1]Rediger på Wikidata (74 år)
Paris[4]
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom, journalist, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Statsdumaen i Det russiske keiserrike Rediger på Wikidata
Akademisk gradProfessor
Utdannet vedStatsuniversitetet i St. Petersburg
Karl-Franzens-Universität Graz
EktefelleNina Alexandrovna Gerdová
FarBernhard Wilhelm von Struve
MorAnna Fjodorovna Rozenová
BarnGleb Struve[5]
Alexej Petrovitsj Struve
Konstantin Petrovitsj Struve
PartiDet russiske sosialdemokratiske arbeiderparti
Kadettpartiet
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjetunionen
GravlagtSainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi
American Academy of Arts and Sciences
Free Economic Society

Pjotr Struve.

Pjotr Berngardovitsj Struve (russisk: Пётр Бернгардович Струве, født 7. februar (g.s.: 26. januar 1870 i Perm, død 22. februar 1944 i Paris) var en russisk økonom og publisist. Han var sønnesønn til Otto Wilhelm von Struve og brorsønn til Hermann von Struve.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Struve studerte jus ved universitetet i Sankt Petersburg og skrev det i Karl Marx' ånd holdte økonomiske arbeidet Krititjeskije zamjetki k voprosu ob ekonomitjeskom razvitii Rossii (1894).[trenger referanse] I tidsskrifter publiserte han mange sosialøkonomiske studier om innenlandske og utenlandske spørsmål, deriblant Avstrijskoje krestianstvo i ego bytopisatel og Njemtsy v Avstrii i krestianstvo (i «Vjestnik Jevropy») og Osnovnyja ponjatija polititjeskoj ekonomii (i «Mir bozjij»).

I 1897 overtok han redaksjonen av «Novoje Slovo» og i 1899 av «Natjalo». I «Archiv für soziale Gesetzgebung» publiserte han i 1899 Die Marxische Theorie der sozialen Entwickelung.

Hans samlede studier Na raznyje temy ble utgitt i 1902. Samme år emigrerte han til utlandet, etablerte i Stuttgart og Paris tidsskriftet «Osvobozjdenie» og spilte en viktig rolle ved organiseringen av foreningen Sojuz osvobozjdenija.[trenger referanse]

Etter 1905 års amnesti vendte han tilbake til Sankt Petersburg, der han medvirket ved stiftelsen av Kadettpartiet, redigerte uketidsskriftet «Poljarnaja zvjezda» og etter 1907 det ansette[trenger referanse] tidsskriftet «Russkaja mysl» i Moskva. Han deltok i dumarepresentantenes konferanser i Viborg og ble innvalgt i den andra dumaen (desember 1906 - februar 1907).

Han beveget seg politisk fra venstre og markant til høyre på denne tiden, og distanserte seg klart fra mange av sine tidligere økonomiske teorier.[trenger referanse]

Etter oktoberrevolusjonen i 1917, som han var klar motstander av, og under den russiske borgerkrig 1918-1920 agerte Struve som rådgiver for den kontrarevolusjonære general A. I. Denikin og var medlem av den hvitegardistiske regjerung under P. N. Wrangel.[trenger referanse]

Etter kontrarevolusjonens sammenbrudd utvandret han. Han var han en tid bosatt i Praha og virket ved det russiske juridiske fakultet der.

Han flyttet i 1925 til Paris, der han utgav avisen «Vozrozjdenie».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pyotr Berngardovich Struve, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pyotr-Berngardovich-Struve, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Q27568085[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Klaus von Beyme: Politische Theorien im Zeitalter der Ideologien: 1789-1945, Wiesbaden 2002, s. 320-328 (Google-Books)
  • Leszek Kołakowski: Struve und der legale Marxismus, i: Die Hauptströmungen des Marxismus – Entstehung, Entwicklung, Zerfall, Bd. 2, München 1977–1978, S. 405-417
  • Richard Pipes: Struve. Liberal on the Left. 1870-1905. Cambridge/Mass, Hanard University Press 1970
  • Richard Pipes: Struve. Liberal on the Right. Cambridge/Mass. Harvard University Press 1980