Pirsigs kvalitetsmetafysikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pirsigs kvalitetsmetafysikk (engelsk: Metaphysics of Quality – MOQ) er en teori om virkeligheten som ble beskrevet i Robert M. Pirsigs filosofiske roman Lila - An Inquiry into Morals (1991) som bygger videre på boka Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel (1974). Kvalitetsmetafysikken inneholder trekk fra østasiatisk filosofi, pragmatisme og amerikansk urfolksfilosofi. Pirsig hevder at kvalitetsmetafysikken er en bedre måte å se virkeligheten på enn det han kaller tradisjonell dualistisk subjektiv / objektiv tankegang.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Pirsig begynte som kjemistudent på universitetet og falt ut etter å ha konkludert med at de grunnleggende svarene i livet ikke kunne finnes i vitenskapen. Han begynte raskt å lete etter svar i filosofien. I 1950, mens han studerte filosofi ved Banaras Hindu universitetet, kom Pirsig over Sanskritdoktrinen Tat tvam asi eller med hans ord: "Du er det, som sier at alt du tror du er (subjekt) og alt du tror du sanser (objekt) er udelt. Å forstå denne mangelen på deling er å bli opplyst". Mystisisme spiller en rolle i Pirsigs arbeider.

Sent på 1950-tallet, underviste Pirsig i retorikk ved Montana State University og, oppmuntret av en elder kollega, bestemte han seg for å undersøke hva begrepet ”kvalitet” egentlig betyr. Han ga studentene sine i oppgave å definere ordet. Dette, kombinert med en amerikansk kirkelig peyoteseremoni som han deltok på med en antropologvenn, James Verne Dusenberry førte Pirsig inn i det han kalte en "en soppsky av tanker". Pirsig begynte å utvikle sine egne ideer om kvalitet i sin første bok, Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel, og utviklet og beskrev ideene i kvalitetsmetafysikken (MOQ) i Lila.

Kvalitet[rediger | rediger kilde]

"Kvalitet", eller "verdi" som beskrevet av Pirsig, kan ikke defineres fordi det empirisk går forut for alle intellektuelle konstruksjoner. Det er erfaringens "knivsegg", kjent for alle. "Hva skiller god og dårlig skrivning? Trenger vi å stille dette Lysias-spørsmålet eller noen annen som skrev noe?" (Platons Phædrus). Pirsig sammenligner det med Tao og mener at kvalitet er den grunnleggende kraften i universet som stimulerer alt fra atomer til dyr til å utvikle seg og internalisere stadig høyere kvalitetsnivåer. I følge kvalitetsmetafysikken er alt (inkludert ånd, idéer og stoff) et produkt og resultat av kvalitet.

Statisk og dynamisk kvalitet[rediger | rediger kilde]

Kvalitetsmetafysikken skiller mellom to typer kvalitet: statiske kvalitetsmønstre og dynamisk kvalitet (uten mønstre). De fire statiske verdimønstrene med statisk kvalitet samt dynamisk kvalitet utgjør sammen all virkelighet. Når ny dynamisk kvalitet blir regelmessig, forandrer de seg til statiske mønstre. Det er viktig å legge merke til at Pirsig ikke foreslår en dualitet. Kvalitet er ett, men manifesterer seg på ulike måter.

Dynamisk kvalitet[rediger | rediger kilde]

Dynamisk kvalitet er alt som ikke er statisk. Dynamisk kvalitet er universets forandrende kraft. Når dette aspektet ved kvalitet blir rutinepreget eller vanlig, så blir det statisk. Pirsig kaller Dynamisk kvalitet "den før-intellektuelle grensesprengende delen av virkeligheten" fordi den kan gjenkjennes før man kan tenke på den. Dette betyr at kvalitet ligger i det øyeblikket vi aner noe. Med en liten forsinkelse gir vi så dette uttrykket en statisk form ved å beskrive det som følelse, ting, ord og så videre. Disse statiske formene blir, hvis de har tilstrekkelig god eller dårlig kvalitet, gitt navn og utveksles med andre mennesker slik at de bygger opp en kunnskapsbase for en kultur. Det betyr at noen kulturer skiller mellom ting som andre kulturer oppfatter som like. Pirsig angir lydene til de indiske stavelsene "dha" og "da" som et eksempel fordi de framstår som helt like for mange andre. Noen kulturer har ikke noen ord for en spesifikk betydning overhodet. Betydningen av det tyske ordet "beklemmt" kan ikke oversettes til engelsk.

Dette forklarer også hvorfor man kan gjenkjenne den dynamiske skjønnheten i et musikkstykke før man leser en statistisk analyse som forklarer hvorfor musikken er vakker.

Statiske kvalitetsmønstre[rediger | rediger kilde]

Pirsig definerer statisk kvalitet som alt som kan begripes eller gjenkjennes som mønstre. Videre deler Pirsig statisk kvalitet inn i uorganiske, biologiske, sosiale og intellektuelle mønstre, ordnet i stigende moralsk verdi.

Pirsig beskriver evolusjon som den moralske framgangen til disse verdimønstrene. Et biologisk mønster som overvinner et uorganisk mønster (for eksempel fugler som overvinner gravitasjonen) er moralsk fordi et biologisk mønster er en høyere form for utvikling. På samme måte er et intellektuelt mønster som overvinner et sosialt verdimønster (for eksempel sivile rettigheter) en moralsk utvikling fordi intellekt er en høyere form for evolusjon enn samfunn.

Pirsig påstod at den tradisjonelle subjekt-objektmetafysikken (SOM) i vestlig filosofi og vitenskap er problematisk fordi den ikke anerkjenner intellektets overlegne moral over det sosiale og det sosiales overlegenhet over biologien på en klar måte. Årsaken er den kunstige atskillelsen mellom subjektet og objektet, av fakta og verdi. Pirsig påstår at det er konflikten mellom de nylig dominerende intellektuelle mønstrene og de tidligere dominerende sosiale mønstrene som har ledet fram til mange av problemene i det tyvende århundret.

Se også[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel – en undersøkelse av verdier (engelsk 1974 / norsk 1994 – Pax forlag)
  • Lila: An Inquiry into Morals (1991) ISBN 0-553-29961-1
  • Guidebook to Zen and the Art of Motorcycle Maintenance by R. DiSanto and T. J. Steele (1990) ISBN 0-688-06069-2
  • A Critical Analysis of Robert Pirsig's Metaphysics of Quality by Anthony McWatt (2004) – se lenke til robertpirsig.org nedenfor.
  • Lila's Child: An Inquiry into values (2002) se lenke nedenfor ISBN 1-4033-5620-3

Eksterne lenker (engelsk)[rediger | rediger kilde]