Pinje

Pinje
	Pinje med den karakteristiske paraplyformen i Toscana
	Nomenklatur
	Pinus pinea; L.
	Populærnavn
	pinje
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Nakenfrøede planter
Orden	Bartrær
Familie	Furufamilien
Slekt	Pinus
	Økologi
Habitat:	sandområder, ved havet
Utbredelse:
	– naturlig; – plantet og naturalisert

Pinje (Pinus pinea) er en furuart. Den tilhører underseksjonen Pinaster som hovedsakelig er utbredt i middelhavslandene. Pinje er den mest kjente av furuene i middelhavsområdet, selv om andre arter har en større utbredelse.

Den blir som regel 12–25 meter høy, men kan bli opptil 35 meter. Stammen er kort og ofte litt buet; den deler seg i mange hovedgreiner, som hos eldre trær danner en bred, paraplyformet krone. Formen på krona er svært spesiell og gjør at pinje ikke kan forveksles med andre trær. Barken er gråbrun eller oransjefarget med dype, grå furer. Nålene sitter to sammen og er 10–18 cm lange. Konglene er helt annerledes enn hos de andre middelhavsfuruene; de er omtrent kulerunde, 8–12 cm lange og 5–11 cm brede.

Pinje trives best på sandgrunn i kyststrøk, og den finnes fra havets nivå opp til 600 moh. Treet har frø med spiselig kjerne, såkalte pinjekjerner, og er blitt plantet og spredd av mennesker i svært lang tid. Den var opprinnelig kun utbredt på Den iberiske halvøy, men finnes plantet og naturalisert mange steder i middelhavsområdet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 170–171. ISBN 82-10-01282-7.
O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 54. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 27. ISBN 0-7136-7015-0.
«Pinus pinea». The Gymnosperm Database. Besøkt 16. januar 2016.