Pinsebevegelsen i Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Århus pinsekirke, Danmark

Pinsebevegelsen i Danmark hadde sin begynnelse i 1907, som en pinsevekkelse. Den ble snart etablert med flere menigheter. Idag har pinsebevegelsen i Danmark 52 menigheter og ca. 4 - 5 000 medlemmer.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Åndsdåpen (dåpen i Den hellige ånd) fikk en radikal oppvåkning på begynnelsen av 1900-tallet. Den 1. januar 1901 falt Den hellige ånd på Agnes Ozman, og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren Charles Parham.

Men det var i 1906 at pinsekraften og dåpen i Den hellige ånd virkelig fikk en verdensvid gjennombrudd ved vekkelsen i Azusa street, Los Angeles. Den afroamerikanske pastoren William J. Seymour startet vekkelsesmøtene i april 1906 under navnet Apostolisk trosmisjon der tusener opplevde åndsdåpen. Pinsebevegelsen er en del av den større pinsevekkelsen.

Pinsebevegelsen er et organisert samarbeid mellom selvstendige frikirkelige menigheter, en del av den større pinsevekkelsen. Helt til å begynne med var pinsebevegelsen og pinsevekkelsen to sider av samme sak. I dag er det etablert mange, litt ulike, retninger, menigheter og samfunn av «pinsevenner».

Pinsevekkelsen til Danmark[rediger | rediger kilde]

Da den norske metodistpresten Thomas Ball Barratt besøkte Danmark i 1907, ble det begynnelse til pinsevekkelsen i Danmark. Barrat talte (prekte) i flere ulike kirkesamfunn. Men med forkynnelsen av åndsdåpen og tungetale, slapp han ikke til hvor som helst. Også den svenske Lewi Pethrus hadde stor betydning for pinsevekkelsen i Danmark.

I Danmark vakte det særlig oppsikt, da skuespillerinnen Anna Larssen (senere gift Bjørner) opplevde åndsdåpen (dåp i Den hellige ånd) på et møte, som Barratt holdt i København 13. desember 1908. Hun ga opp sin skuespillerkarriere på Dagmarteatret i København og sluttet seg til pinsevekkelsen. Hun var i en årrekke bevegelsens mest markante person og var blant annet med i møtene på Trianglen i København, hvor mange mennesker blev frelst og fikk oppleve åndsdåpen.

Pinsevekkelsen skilte seg fra andre frikirker ved å vektlegge de åndelige nådegaver (åndelige gaver). Men også tungetale, som regnes som en kommunikasjon mellom Gud og mennesket (bønn i ånden).

Pinsebevegelsen[rediger | rediger kilde]

Pinsevekkelsen møtte motstand fra flere kanter, men bredte seg raskt utover i Danmark. Den første menigheten i pinsebevegelsen ble etablert i 1908, i København, etter et besøk av Barratt. Men menigheten ble senere oppløst i 1926.

Den andre danske pinsemenighet (pinsekirke) som ble dannet, var i 1912 i Lyngby, men i 1993 ble også den oppløst og inngikk i Pinsekirken København. Den eldste pinsekirke i Danmark idag, er Evangelieforsamlingen, dannet i september 1919.

I 1924 opplevde bevegelsen en splittelse på det organisatoriske nivå. En del av bevegelsen, ni av de danske pinsemenigheten, dannet Apostolisk Church. Tilbake var det bare åtte menigheter.

Fram til 1950-tallet kaltes medlemmene ofte for læsere, da de la stor vekt på daglig bibellesning.

Den danske pinsebevegelsen[rediger | rediger kilde]

Hver pinsemenighet (pinsekirke) er selvstendige kirkesamfunn (trossamfunn). Den lokale menighet har vanligvis egne prosjekter lokalt og internasjonalt. Men alle menigheter deltar frivillig i fellesforetak som, Pinsevækkelsens Højskole i Mariager, misjon, felles tidsskrift med mer.

Medlemmer opptas i den lokale menighet gjennom dåpen (troende dåp), men det er fri adgang for ikke-døpte. Det er barnevelsignelse, dåp ved full neddykking i vann, på den døptes personlige bekjennelse av tro på Jesus Kristus. Pinsebevegelsen i Danmark har ca. 4-5 000 medlemmer (tall fra 2006). Menighetene utfører vielse og begravelse. Barne- og ungdomsarbeide er vanlig i de enkelte menigheter. Møtene (gudstjenesten) kan foregå på forskjellige måter, men forbildet ligger hos gudstjenestepraksissen i den tidlige nytestamentlige menighet. Møtene inneholder sang, bønn, preken og forbønn.

Økonomien kommer fra medlemmenes gaver og bidrag. Ledelse av den enkelte menighet kan være lokalt forskjellig, men består ofte av forstander, et eldsteråd og menighetens medlemmer (medlemsmøte). Den daglige ledelsen utgjøres av forstander og eldsterådet i fellesskap.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ tall fra år 2006

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johansen, Oddvar; Hagen, Kjell; Nyen, Astrid Neema; Kolbjørnsrud, Paul og Filberg, Trond. 2010. I all verden. Pinsemisjon i 100 år. PYM 100 år 1910-2010 (jubileumsskrift) De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM).
  • Korsets Seier 2006. Artikelserien: Pinsebevegelsen 100 år. uke 21-26 og uke ...

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]