Pins

Denne artikkelen omhandler nålemerkene. For PIN-kode, se PIN.

Pins er nålemerker som er støpt i metall og ofte emaljert med fargetrykk. Mange av disse var verdifulle samlerobjekter på 1990-tallet, men de fleste er nå bare til salgs på loppemarkeder som dette franske i 2009.

Emaljerte pins som suvenirer fra reisemål og annet.

Pins for det amerikanske Røde Kors.

Skyggelue med pins for UCLA Bruins, idrettslagene ved UCLA (University of California, Los Angeles) i California i USA.

Pins, også kalt jakkemerke, luemerke, jakkenål, merkenål, merkeknapp og annet, er en nål med et merke som kan bæres som pynt, medlemsmerke eller annen markør på jakker, luer, vesker eller andre draktelementer av tekstil. Selve merket er gjerne støpt i metall eller plast og påtrykt en enkel tekst, et symbol eller bilde, ofte i klare emaljefarger.

Ordet pins er lånt fra det engelske ordet pin som betyr «nål». Jakkenål blir ofte kalt lapel pin («jakkeslag-nål») på engelsk. Runde pins kalles gjerne jakkemerke eller button på norsk.

Utforming og typer

Motiv- eller bildenåler bæres som regel på jakkeslaget på en dress eller som en brosje på en kjole. De kan vise for eksempel et kommunevåpen, en logo eller et emblem for en forening, en klubb eller et firma. Selve nåla kan være som ei enkel, spiss knappenål, ei pålimt sikkerhetsnål eller en stiftformet trykknapp i to deler.

Merkenål med en rund, flat motivside kalles ofte jakkemerke eller button på norsk. De er større enn tradisjonelle pins som virker mer diskrete og «staseligere» Medaljeliknende utmerkelser og merker, samt gradsmerker og insignier på en uniform kalles vanligvis ikke pins.

Historikk

Bruken av brosjer, ulike draktnåler og spenner har lange tradisjoner i flere kulturer. Slikt utstyr har opprinnelig vært brukt til å holde sammen plagg og draktdeler, men har med tida utviklet seg til dekorerte prydgjenstander.

Jakkenåler med politiske budskap, bilder av valgkampkandidater og produktreklame er imidlertid særlig kjent fra USA på 1800-tallet. Allerede president George Washingtons tilhengere skal ha båret slagordmerker fastsydd til jakkeslaget eller montert som anheng i en snor. De første valgkampmerkene med fotografier ble brukt av Abraham Lincolns støttegrupper i 1860. I 1893 tok man i bruk gjennomsiktig celluloid for å beskytte motivene, og i 1896 kom en patent for å feste metallnåla bak på merket. Dette ble grunnlaget for de sirkelrunde jakkemerkene eller buttons. Søpte metallnåler og liknende merker var også ganske vanlig i de politiske og kulturelle massebevegelsene i Europa først på 1900-tallet.

PIns ble svært populære samler- og investeringsobjekter på 1990-tallet. De fleste av disse har i dag stort sett liten økonomisk verdi.

• 

  Masseprodusert, emaljert pins som propagandamerke for den sovjetrussiske pionerbevegelsen med Lenin-portrett og organisasjonens motto ВСЕГДА ГОТОВ («Alltid beredt»).

• 

  Norges Skytterforbunds ferdighetsmerke i gull er en utmerkelse som festes som en jakkenål direkte på klesdrakten i motsetning til medalje som blir festet med medaljebånd.

• 

  Liten pins i emaljert metall og med trykknappfeste. Det israelske og norske flagget markerer politisk solidaritet og støtte mellom landene. Foto fra 2010.

• 

  Enkle pins av plast fra Nord-Korea dekorert med landets flagg og mottoet Friendship («vennskap»)

Se også

• Jakkemerke
• Merke, insignier
• Merke (utmerkelse), festes til drakten med nål istedenfor med medaljebånd som på en medalje
• Kokarde, rosettformet eller rundt luemerke, ofte i nasjonalfarger
• Medaljong, brosje
• Slipsnål
• Maiblomst
• Fibula

Eksterne lenker

• DigitaltMuseum: Søk: 'pins'. DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.