Pingyao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ping Yao»)
Klokketårnet i gaten Nan Lu i Pingyao

Pingyao (kinesisk: 平遥, pinyin: Píngyáo) er en mellomstor by i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina med ca. 42 000 innbyggere. Den ligger ca. 80 km sørvest for provinshovedstaden Taiyuan. Pingyao er samtidig et fylke. Byen har et bybilde fra Ming-dynastiets tid, og ble i 1997 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Pingyao ligger i den østlige del av det nordkinesiske løssplatået, ved overgangen til bekkenet rundt Taiyuan som gjennomstrømmes av elvene Hui Ji og Liu Gen.

De fleste innbyggere er han-kinesere, men det er også hui-kinesere, mandsjuer og mongoler der.

Bymuren
Et hus i gamlebyen

Historie[rediger | rediger kilde]

Statue av Guanyin i klosteret Shuanglin Si

Området hadde bebyggelse allerede i eldre steinalder. Byens historie lar seg spore tilbake til Zhou-dynastiet. Antagelig var det da at byen fikk en beskyttende jordvoll. I vår- og høstannalenes tid tilhørte Pingyao riket Jin. Det er fra denne tiden at byen først nevnes i kildene, men som Zhongdu.

Etter en rekke navneskifter under Qin-dynastiet og Han-dynastiet fikk byen i 424 under det nordlige Wei-dynasti sitt nåværende navn, Pingyao. Da keiser Qin Shi Huang Di delte Kina i 36 administrative enheter i 221 f.Kr. ble Pingyao hovedstad for jurisdiksjonen av samme navn. I de fem dynastiers og ti kongedømmers tid ble Pingyao erobret, plyndret og brent ned i 960 i en krig mellom det nordlige Song og det nordlige Han.

I 1370, under Hongwu-keiseren i Ming-dynastiet ble byen vesentlig utvidet med en større og mer solid bymur. Deretter utviklet byen seg til et viktig finanssentrum, og bekersket de kinesiske finansinstitusjoner i annen halvdel av 1800-tallet. Men med kystbyenes sterke vekst mistet byen så raskt denne stilling, kraftig akterutseilt av byer som Hongkong og Shanghai.

Ettersom byen ikke lenger ble betraktet som betydningsfull ble den ikke utsatt for moderniserende rasering forskånet fra kulturrevolusjonen. Slik er det historiske bykjernen blitt bevart for ettertiden.

Pingyao har en av de lengste fullstendig bevarte bymurer i Kina fra mingtiden.

Fylket Pingyao[rediger | rediger kilde]

Fylket Pingyao har et areal på 1260 km² og en befolkning på ca. 490.000 innbyggere.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan.

Pingyaobilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Story of Pingyao. Shanxi Science and Technology Press, ISBN 7-5377-2395-8
  • Rapport fra UNESCOs evalueringskommisjon i[1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]