Pimen

Pimen
Født	23. juli 1910; Kobylino
Død	3. mai 1990 (79 år); Moskva
Beskjeftigelse	Prest
Embete	Patriarken av Moskva og hele Russland (1971–1990); metropolitt ;
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet; Sovjetunionen
Gravlagt	Troitse-Sergijeva Lavra
Utmerkelser	14 oppføringer Stern der Völkerfreundschaft (1983); Finlands hvite roses orden; Arbeidets røde fanes orden (1977); Ordenen folkenes vennskap (1980); Medaljen for forsvaret av Moskva; 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen; Vennskapsordenen (1985); Sedertreordenen; Q102048138; Arbeidets røde fanes orden (1985); Arbeidets røde fanes orden (1988); Den apostellike Sankt Vladimirs orden; Sergij Radonezjskij-ordenen; Grand Cross of the Order of the Holy Lamb
	Signatur
	Pimen på Commons

Pimen (russisk: Пимен) (født 10. juli^jul./ 23. juli 1910^greg., død 3. mai 1990) var patriark av Moskva og hele Russland og overhode for den russisk-ortodokse kirke 1971–1990.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hans opprinnelige navn var Sergej Mikhajlovitsj Izvekov (russisk: Сергей Михайлович Извеков). Ifølge alle offisielle biografier ble han født i byen Bogorodsk 3 mil øst for Moskva. Imidlertid finnes det et studentkort fra 1940 som han selv har signert (og derved godkjent) som oppgir fødestedet til landsbyen Kobylino i Babitsjevo volost i Malojaroslavets ujezd i Kaluga guvernement.^[7] 5. desember 1925 ble han, 15 år gammel, viet til munk i Sretenskij-klosteret i Moskva. Han ble presteviet 12. januar 1931 i Kristi åpenbaringskatedral i Dorogomilovo.

Han gjennomførte førstegangstjeneste i Den røde hær 1932–34. Da Hitler-Tyskland angrep 22. juni 1941 ble han mobilisert. 28. juni 1943 forsvant han plutselig fra avdelingen sin.^[8]

1946–1950: Ulike kirkelige verv i Murom, Odessa, Rostov-na-Donu og Rjazan.
1950: Arkimandritt og abbed i Petsjersk-klosteret ved Pskov.
1954: Abbed i Treenighetsklosteret i Sergijev Posad, Russlands viktigste kloster.
1957: Bispeviet.
1961: Metropolitt av Leningrad og Ladoga.
1963: Metropolitt av Krutitsy og Kolomna.

17. april 1970 døde patriark Aleksij I, og Pimen ble valgt til midlertidig stedfortreder. På kirkemøtet i mai-juni 1971 ble han valgt til ny patriark.

Pimen hadde nå den utakknemlige oppgaven å lede en kristen kirke i et land der myndighetene aktivt søkte å utrydde all religion. All kirkelig aktivitet var strengt kontrollert og den eneste offentlige rollen kirken fikk lov til å spille var som en del av kommunistregimets propagandaaktivitet. Særlig innenfor den statsstyrte «fredsbevegelsen» var kirken til stede.

I 1988 var det 1000 år siden Russland ble kristnet, og markeringen var i utgangspunktet tenkt å være svært begrenset. Takket være Gorbatsjovs reformer ble de imidlertid mulig å gjøre markeringen langt mer offentlig. Feiringen av 1000-årsjubileet ble den utløsende faktor for en revitalisering av det religiøse livet i det tidligere Sovjetunionen.^{[trenger referanse]}

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pimen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Sergej Michailowitsch Pimen, Munzinger IBA 00000013012, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050946^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pimen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.prazskyhradarchiv.cz^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Helsingin Sanomat, side(r) 11, utgitt 6. mai 1974^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «bogoslov.ru». Arkivert fra originalen 19. januar 2011. Besøkt 23. januar 2011.
^ Tidsskriftet Московский церковный вестник, nr. 8, mai 1991, side 7

Forgjenger: Aleksij I	Patriark av Moskva og hele Russland (1971–1990)	Etterfølger: Aleksej II
Forgjenger: Pitirim Sviridov	Metropolitt av Krutitsy og Kolomenskoje (1963–1971)	Etterfølger: Serafim Nikitin
Forgjenger: Gurij Egorov	Metropolitt av Leningrad og Ladoga (1961–1963)	Etterfølger: Nikodim Rotov
Forgjenger: Antonij Krotevitsj	Erkeepark av Tula og Beljov (1961–1961)	Etterfølger: Aleksij Konopljov

[hash-2cf65b38a0774e3e523ee0abc1511a63cff9d477-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pimen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1ff90877650bd0f3e710f66573634ec74ea50a91-2] Munzinger Personen, oppført som Sergej Michailowitsch Pimen, Munzinger IBA 00000013012, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0ff6f3395c5a19ada5ae9df2cd5eafbff1a58c54-3] Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050946^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0ffb8c5b4d89501a914bb169daf11f55efb7cd55-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pimen^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d310faf2287969899999677bb6d140a5af2a3b5c-5] www.prazskyhradarchiv.cz^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e40b19a9ae1347c92d4c1d9ebc466510ae116dd5-6] Helsingin Sanomat, side(r) 11, utgitt 6. mai 1974^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] «bogoslov.ru». Arkivert fra originalen 19. januar 2011. Besøkt 23. januar 2011.

[8] Tidsskriftet Московский церковный вестник, nr. 8, mai 1991, side 7

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]