Pilskudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et pilskudd var i norrøn tid et mye brukt lengdemål, men det knytter seg stor usikkerhet til den lengden dette målet utgjorde nå i dag. Per definisjon var et pilskudd opprinnelig den lengden en voksen mann kunne skyte en pil med en vanlig bue.

På grunn av stor usikkerhet om lengden, har et pilskudd gjerne blitt regnet for å være omkring 200-500 meter. Ifølge gammel norsk tradisjon skal et pilskudd (sannsynligvis gjort med en armbrøst) tidlig i middelalderen ha tilsvart 240 mannshøyder (eller favner). På denne tiden ble mannshøyden regnet å være 3,5 tommelalen eller 165,9 cm. I så fall utgjorde et pilskudd en lengde på ca. 398,16 meter i middelalderen. I norrøn tid skal imidlertid et pilskudd (med vanlig bue) ha utgjort 4 steinkast eller 480 (opprinnelige) alen. Det taler for at pilskuddet som lengde opprinnelig var omkring 227,52 meter.

Et steinkast var 120 (også kalt storhundre) alen langt (ca. 56,88 meter eller 200 fot), og det var 4 steinkast i et pilskudd, som altså må ha vært 480 alen langt (227,52 meter eller 800 fot) omkring år 900. Senere i middelalderen gikk det 10 pilskudd på en fjerding vei (2 275,2 meter eller 8 000 fot), som altså tilsvarer ei kvart yngre norrøn mil (også kalt rast og vei) på 9 100,8 meter eller 32 000 fot.

Pilskudd ble brukt som måleenhet i Norge fra ca. 1530. 1 pileskudd = 240 favner = 450–460 m.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Byggforskserien, Byggforvaltning, 612.052, Sending 2 - 2002, punkt 4