Pigghjelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den konservative, prøyssiske statsministeren Otto von Bismarck (1815-1898) ble Tysklands første kansler etter at han samlet landet med Preussen som førende kongerike i 1871. Bildet viser Bismarck med karakteristisk hvalrossbart og blank pikkelhjelm av eldre, høyere modell (offisershjelm for kyrassérer).

Pigghjelm, også kalt pikkelhue, pikkellue og pikkelhjelm, er en type klokkeformet soldat- og politihjelm med en oppstående pigg på toppen, som ble tatt i bruk på 1800-tallet. Slike hjelmer ble laget av lær, hardpapp eller metall, og var utstyrt med ulike typer beslag og merker. Pigghjelmer blir særlig forbundet med den nordtyske regionen Preussen og ofte sett på som et symbol for militarismen og konservatismen som rådde i Det tyske keiserriket fra opprettelsen i 1871 til slutten i 1918.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Norske politikonstabler uniformert i side frakker og pigghjelmer med rund topp.

Den opprinnelige tyske betegnelsen Pickelhaube eller Beckelhaube betyr «pigglue», der det første leddet kan henge sammen med både pickel, det vil si «spiss hakke», og de latinske bacinetum og bacilletum, «hjelm». På tysk kan hjelmen også kalles Sturmhaube («stormlue»). På svensk kalles den pickelhuva, på fransk casque à pointe og på engelsk også spiked helmet.

Pikkelhue kan på norsk og dansk også brukes om en tysk eller prøyssisk soldat med en slik lærhjelm. Ordet kunne i eldre dansk også bety topplue.

Historie og bruk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse og varianter på 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Den norske gullsmeden og predikanten Johan Ekvoll med pigghjelm av modell 1888 under militærtjenesten i ingeniørvåpenet i 1891. Den norske pigghjelmen var i bruk 1888-1894. Den var i hardpapp som kunne mykne litt i regn, hadde spir som kunne skrus av og lueskilt med riksvåpen med krone i midten. Kjettingen kunne også være festet i kokarder i metall malt i nasjonalfargene.
Pikkelhjelm ble ofte brukt som symbol på den tyske fienden i propagandaen under første verdenskrig. Plakaten av «tysk monster med blod på hendene» er tegnet av den australske illustratøren Norman Lindsay (1879–1969).
Pigghjelm ble i flere sammenhenger et visuelt symbol på Preussen, seinere Tyskland, og tysk militærmakt. Tegningen «Tysklands framtid» fra vittighetsbladet Kikeriki 1870 understreker landets forestående samling og nasjonsbygging under prøyssisk ledelse.

Pigghjelmene var utformet på grunnlag av den såkalte casquen, i Skandinavia kalt kaske og kask, en type høy soldathjelm av lær med metallbesetning som ble vanlig over hele Europa tidlig på 1800-tallet. Pigghjelmer ble først innført som militærhjelm i Preussen fra 1842, og moten spredte seg snart til resten av Tyskland og flere andre land. Hjelmtypen var imidlertid opprinnelig tegnet av den franske kunstmaleren Horace Vernet for den russiske tsaren i 1831, men ble ikke tatt i bruk av den russiske hæren før i 1846. Fra 1855 ble den i Russland bare båret av garden.

Hæren i Norge brukte store pigghjelmer med messingpigg i siste halvdel av 1840-tallet. Norske uniformer var som alltid påvirket av moten fra toneangivende utenlandske hærer eller statusavdelinger. Kavaleriets uniformsreglement av 1845 foreskrev «Casque« (kask) også kalt «Pickelhaube» (pigghlem) av sort lær med den norske løve i «gult Metall» foran. Den hjelmmodellen norske kavalerister fikk, var en russisk variant – karakterisert ved en avrundet skjerm. Hjelmen ble båret av offiserer og underoffiserer, men ikke alle. Allerede i 1849 ble pigghjelmen avløst av en sjako med en liten dusk på toppen, en pompong, og fangsnor (cordon) bak. Fra 1888 til 1894, altså bare i seks år, var dessuten en variant i bruk som den reglementerte norske soldathjelmen. Den var av hardpapp trukket med filt og hadde pigg som kunne skrus av, Også politikonstabler i Oslo bar slike hjelmer på 1800-tallet til rundt 1900.

Etter Tysklands samling i 1871 overtok tyske militæridealer for de franske i mange land. Det gjaldt blant annet bruk av pigghjelm, men også den korte tyske frisyren.

Deler av den britiske militæret bar pikkelhuer med kule istedenfor spiss. Også tropehjelmer og de høye, svarte politihjelmene som fremdeles er i bruk hos britiske poltifolk, har samme opphav som pigghjelmen.

Den karakteristiske toppen, som har gitt hjelmmodellen navn, hadde en praktisk hensikt. Høye hugg mot hodet kunne på den måten skrense av. Forløperne til denne piggen var såkalt hattekryss som ble tatt i bruk av soldater i felten i siste halvdel av 1600-tallet. Det var hodebeskyttere av jern som kunne bli båret direkte på hodet under en hatt, oppå et mykt hodeplagg eller til og med oppå en vanlig hjelm som ekstra forsterkning. Slik kryss var tunge og ubekvemme, men ble tidvis brukt av både kavaleriet, borgerbeværpningsavdelinger og andre i Norge.

De første pigghjelmene var høye og klossete, men ble stadig forandret, og endte til sist i en lavere og lettere modell rundt 1890. De kunne være blanke, grå eller svartmalte og var utstyrt med dekorative beslag og merker, hakereim (eventuelt med messingskjell) og forskjellige slags pigger eller spir. Piggen kunne være høy og spiss, liten og butt eller prydet med hestehår. Det var også varianter der piggen var utformet som en ørnefigur eller en brennende granat. Pikkelhuer ble båret både av infanteriet, artilleriet og kavaleriet, til felt- og gallauniformer. De polske ulantroppene bar hjelmer med flat og brei topp som på deres tradisjonelle schapkaer, mens artillerisoldater ofte hadde rund pikkel for ikke å skade hverandre.

Tyske pigghjelmer under første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

De tyske generalene Paul von Hindenburg (til venstre) og Erich Ludendorff i feltuniformer under første verdenskrig med pikkelhuene beskyttet under varetrekk.

Under første verdenskrig var mange av de tyske soldatene utstyrt med lavere modeller av pigghjelmer, laget av lær, dekorert med keiserørn og forsterket med metall. Seint i 1915 kom dessuten bestemmelser om at piggen skulle fjernes. Disse hjelmene kunne likevel ikke beskytte mot granatsplinter og skytevåpen, og fra 1916 ble de derfor erstattet av store hjelmer av stål, såkalte Stahlhelme. Da det tyske keiserdømmet ble oppløst i 1918, ble pickelhauben avskaffet helt fordi den ble ansett som et symbol på det gamle regimet. Dette gjaldt også hjelmene som det tyske politiet og brannvesenet brukte.

Pigghjelmer i dag[rediger | rediger kilde]

Pikkelhjelmer brukes fortsatt av gardister i Sverige og Chile. Bildet viser en skiltvakt med tradisjonell pickelhuva og bajonett utenfor Stockholms slott. Kyrassérene der har blanke pikkelhjelmer av metall.

Pigghjelmer er fortsatt en del av den seremonielle paradeuniformen til Högvakten, det vil si den kongelige livgarden ved Stockholms slott, der ryttersoldatene har blanke hjelmer. Pikkelhuer brukes også av tilsvarende tropper i Chile. En høy variant med hår er også i bruk som gallahjelm i det britiske kavaleriet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til