Alexander VIII
| Alexander VIII Alexander VIII | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Pietro Vito Ottoboni 22. apr. 1610[1][2][3][4]  Venezia, Italia | ||
| Død | 1. feb. 1691[1][2][3][5] (80 år) Roma, Italia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1654–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Dåpsnavn | Pietro Vito Ottoboni | ||
| Innsatt | 6. oktober 1689 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Innocent XI | ||
| Etterfølger | Innocent XII | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Alexander VIII (født Pietro Vito Ottoboni 22. april 1610 i Venezia, død 1. februar 1691 i Roma) var pave fra 1689 til sin død i 1691. Han ble 80 år.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Pietro Ottoboni ble født i en rik velstående venetiansk familie og var sønn av Marco Ottoboni, kansleren av Republikken Venezia. Han studerte ved Universitetet i Padova, hvor han fikk en doktorgrad i kanonisk rett og borgerrett i 1627.
Guvernør av Terni, Rieti og Spoleto[rediger | rediger kilde]
Han reiste til Roma under pave Urban VIIIs pontifikat og ble der gjort til guvernør av Terni, Rieti og Spoleto. Han var også revisor for Rota i 14 år. Etter en forespørsel fra Den venetianske republikk ble han gjort til kardinal av pave Innocent X i 1652 og ble senere gitt bispedømmet Brescia, i venetiansk territorium, hvor han bodde i mangfoldige år i midten av sitt liv.
Pave[rediger | rediger kilde]
Den 6. oktober 1689 ble Ottoboni, med støtte fra kong Ludvig XIV av Frankrike valgt til pave. Ludvig returnerte så i 1690 Avignon og Venaissin til Kirkestaten.
Alexander VIII ervervet i under sitt pontifikat dronning Christina av Sveriges bibliotek, med alle dets håndskrifter, for Vatikanbiblioteket.
Alexander VIII assisterte under den store tyrkiske krig sitt hjemlige Venezia med generøse subsidier i krigen mot Det ottomanske rike, og stilte dessuten med galeier og 2.000 infanterisoldater for felttoget i Albania.
I spørsmålet om de gallikanske artikler gav paven ikke etter. Han fordømte den franske gallikanismen i 1690 med konstitusjonen Inter multiplices.[trenger referanse] Den 16. oktober 1690 helligkåret han Johannes av Gud.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Alessandro Farnese (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621) *1604
- Kardinal Laudivio Zacchia (1565-1537) *1605
- Kardinal Antonio (Marcello) Barberini (sr.), O.F.M. Cap. (1569-1526) *1625
- Kardinal Marcantonio Bragadin (1591-1658) *1629
- Pave Alexander XIII (1610-1691) *1654[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alexander-VIII, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 205, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Aleksandar VIII., Proleksis enciklopedija-ID 7805[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 1525, oppført som Aleksandar VIII.[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexander (Alexander VIII.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id alexander-alexander-viii, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ otto, lest 8. juli 2022
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
Forgjenger: Innocent XI |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Innocent XII |