Pierre de Bayard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Pierre de Bayard i St. Anne D'Auray, Frankrike.

Pierre de Bayard (født 1476, død 1524) var en fransk ridder og hærfører. Han delok på flere av felttogene mot Italia og utmerket seg som en ridder uten frykt og med et stort mot. Han ble ofte kalt Chevalier de Bayard, «le chevalier sans peur et sans reproche» eller «ridderen uten frykt og redsel» og «le bon chevalier» («Den gode ridder»). Bayard var svenn hos Hertugen av Savoia og senere hos den franske konge, Karl VIII. Han utmerket seg særlig på kongens tokt mot Napoli i 1495, hvor han, 19 år gammel, ble slått til ridder.

Senere deltok han i Ludvig XIIs felttog mot Milano og enda senere i kongens strid med paven, Julius II, hvor han blev utstasjonert hos Hertugen av Ferrara. Muligens hadde Bayard allerede noen år tidligere (o. 1500 vært i Ferrara i forbindelse med Hertugens (Ercole d'Este) strid med pave Alexander VI og Cesare Borgia. Paven ville ha sin datter, Lucrezia Borgia gift med hertugens sønn Alfonso d'Este, mens hertugen ønsket å inngå en allianse med Frankrike ved å la sønnen gifte seg med en fransk prinsesse og en fransk styrke under kommando av Louis d'Ars, befannt seg i en periode i byen for at føre forhandlinger om dette ekteskapet. Muligens var Bayard med i denne styrken.

I 1512 ble Bayard hardt såret ved slaget ved Brescia. Han kom seg og deltok i året etter i slaget ved Guinegate, hvor han ble tatt til fange, men løslatt uten løsepenger, av blant annet Henrik VIII av England, som beundret hans tapperhet. Han ble regnet som en av de siste talsmennene for ridderlivets idealer. Hans usvikelige troskap til sin konge, Frans I gjorde at Frans lot seg slå til ridder av Pierre, som den verdigste etter seieren ved Marignano. I folks øyne kom Bayard og konstabelen av Bourbon til å stå som de store motsetninger i sin tid, den ene for kongetroskap og den andre for troløshet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • A. Bugge: Illustrert Verdenshistorie, bind IV