Pierre d’Arrablay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pierre d'Arrablay»)
Pierre d’Arrablay
Født13. århundreRediger på Wikidata
Orléans
Dødmars 1331Rediger på Wikidata
Avignon
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1316–)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1326–1331) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike

Pierre d'Arrablay (født 1260, død mars 1331) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han ble utnevnt til kardinal i 1316, og samme år utnevnte den franske kongen ham til kansler.[1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Pierre d'Arrabloy var sønn av Jehan II d'Arrabloy (skrives også Jean II d'Arrabloy), som var en fransk adelsmann som var seigneur av Arrabloy i Loiredalen og seneskalk (sénéchal) av Périgord et Quercy mens Filip IV av Frankrike regjerte.[1][2] Jehan var en av den franske kongens nærmeste allierte, men passet også på å knytte forbindelser med greven av Poitou, en mektig mann som senere ble konge under navnet Filip V. I 1315 gjorde den franske kongen Jehan II til kansler som belønning for utviste tjenester; året etter ga Jehan tittelen videre til sin sønn Pierre.

Kansler og kardinal[rediger | rediger kilde]

I 1316 ble Pierre utnevnt av pave Johannes XXII til kardinal. Dette var på den tiden da det fantes én pave i Roma og en motpave i Avignon; Pierre d'Arrablay tilhørte kardinalkretsen rundt motpaven i Avignon.

Pierre d'Arrabloy ble kansler av Frankrike i 1316.[3] Det var opprinnelig hans far som i 1315 hadde fått kanslertittelen av den franske kong Ludvig X, men faren sørget for at sønnen overtok tittelen.[1] Kong Ludvig, med tilnavnet «den trettekjære», døde brått sommeren 1316.[4] Pierre d'Arrabloy må derfor ha overtatt kanslertittelen en gang i første halvår av 1316.

Residenser i Avignon[rediger | rediger kilde]

Cambrai-palasset[rediger | rediger kilde]

Når han befant seg i Avignon tok kardinal Pierre d'Arrablay og hans følge bolig i ulike paleer som var spesifikt stilt til rådighet for kardinalene. Han hadde residens i paleet som mye senere fikk tilnavnet Cambrai-palasset, etter kardinal Pierre d'Ailly som også var biskop av Cambrai. Cambrai-palasset finnes ikke mer; den katolske kirken solgte eiendommen i 1719, og noen tiår senere ble paleet revet. I dag holder Musée Calvert til i bygningen som erstattet kardinalenes gamle residens.[5]

Ceccano-paléet[rediger | rediger kilde]

Pierre d'Arrablay residerte også i bygningen som senere fikk navnet Ceccano-paleet; på den sistnevnte residensen startet han byggingen av et tårn som hans etterfølger Annibal de Ceccano fullførte.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «La Galissonne - Arrabloy». www.lagalissonne.fr. La Galissonne : Association de Randonnées Pédestres à St Germain-des-Prés (Loiret). Besøkt 24. april 2021. «Jehan d’Arrabloy, noble français, seigneur d’Arrabloy, fut l’un des intimes du roi, Philippe le Bel, qui le nomma sénéchal du Quercy et du Périgord. Il eut à soutenir de nombreux combats en Aquitaine contre les troupes du Roi d’Angleterre, ce qui fit sa renommée. Il épousa Jeanne d’Anlézy, qui décèdera en 1310 et sera enterrée dans l’église paroissiale d’Arrabloy. Il mourut en 1311, (ou 1329) à Arrabloy. Il laissa un fils, Pierre d’Arrabloy, qui fut créé cardinal en 1316 par le pape Jean XXII, puis fut fait chancelier de France par Louis X en 1316» 
  2. ^ «Des chevaliers nommés Jehan d’Arrabloy». www.larep.fr. La République du Centre. 17. oktober 2014. Besøkt 24. april 2021. «Trois chevaliers ont servi sous la bannière royale. Ils s'appelaient tous Jehan d'Arrabloy. | Jehan 1 er d'Arrabloy naît entre 1230 et 1240 : fils de Geoffroy, il a qualité de maître d'hôtel de Philippe le Hardi. Ce dernier le convoque à Tours en 1272, suite à l'incursion des comtes de Foix et d'Armagnac qui occupaient illégalement une partie du territoire royal. Philippe le Bel accédant au pouvoir accorde sa confiance à Jehan 1 er qui le sert fidèlement et obtient en 1290 une récompense de 900 livres.» 
  3. ^ «Nom du Chateau : ARRABLOY». jctruffet.com. Besøkt 24. april 2021. «Histoire : ARRABLOY, le vieux donjon ruiné d'Arrabloy est fort ancien. Le premier seigneur qui s'illustra fut Jean d'Arrabloy, ami et confident de Philippe IV le Bel, qui le nomma sénéchal de Périgord et de Quercy, mort vers 1303. Son fils Pierre fut chancelier de France sous Louis X le Hutin avant d'entrer dans les ordres et de finir cardinal en 1316, il se fit enterrer en l'église d'Arrabloy en 1340.. Il épousa Jeanne d’Anlézy, qui décèdera en 1310 et sera enterrée dans l’église paroissiale d’Arrabloy. Il mourut en 1311, (ou 1329) à Arrabloy. Il laissa un fils, Pierre d’Arrabloy, qui fut cardinal en 1316 par le pape Jean XXII, puis fut fait chancelier de France par Louis X en 1316.» 
  4. ^ «Ludvig 10». Store norske leksikon. 28. juni 2018. Besøkt 24. april 2021. 
  5. ^ a b «🔎 Livrée cardinalice - Définition et Explications». Techno-Science.net (fransk). Besøkt 24. april 2021. «Une Livrée cardinalice était un palais élevé pour y accueillir un cardinal et sa suite. | Les Livrées d’Avignon : On trouve encore à Avignon de nombreuses maisons de maîtres ou des hôtels particuliers qui ont servi de Livrées cardinalices, en particulier celle du cardinal Annibal de Ceccano. (---) Livrée de Cambrai : Elle se trouvait sur l'emplacement de l'actuel Musée Calvet au n° 86 de la rue Joseph Vernet. Cette Livrée fut la résidence des cardinaux Annibal de Ceccano, Pierre d'Arrablay, Gilles Aycelin de Montaigut, Jean de Dormans, Nicolas de Saint-Saturnin, Faydit d'Aigrefeuille, Bertrand de Chanac, patriarche de Jérusalem, et Pierre d'Ailly, évêque de Cambrai. (---) Livrée de Ceccano : Située près de la place Saint-Didier, elle eut comme cardinaux résidants Arnaud Novel, Pierre d'Arrablay, Annibal de Ceccano, Bertrand de Deaux, Francesco degli Atti, Audrouin de la Roche, Bernard du Bosquet, Giacomo Orsini et Pierre de la Vergne. | La tour dominant la Livrée fut commencée par le cardinal d’Arrablay et achevée par le cardinal Ceccano qui la couronna de créneaux. Elle possède trois niveaux qui sont occupés par la Médiathèque Ceccano.»