Pierre Séguier
| Pierre Séguier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mai 1588[1][2][3][4] Paris | ||
| Død | 28. jan. 1672[1][2][3][4] (83 år) Saint-Germain-en-Laye | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Prytanée national militaire | ||
| Søsken | Dominique Séguier Marie Séguier[5] | ||
| Barn | Charlotte Séguier[6] Madeleine Séguier[7] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie française (1635–1672) (erstattet av: Claude Bazin de Bezons)[8] | ||
| Utmerkelser | Offiser av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden | ||
.JPG)
Pierre Séguier (født 28. mai 1588 i Paris, død 28. januar 1672 i Saint-Germain-des-Prés) var en fransk politiker. Han var Frankrikes kansler fra 1632 og deltok i grunnleggelsen av Det franske akademi.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Séguier kom fra en slekt med en rekke fremstående jurister og politikere. Farfaren, ved samme navn, var président à mortier i Paris' parlament, og faren Jean Séguier, var seigneur d'Autry. Ettersom faren døde mens han var liten, vokste han opp hos sin onkel på farssiden, som var président à mortier i Paris likesom farfaren.
Karrière[rediger | rediger kilde]
I 1624 etterfulgte han sin onkel i parlamentet, og ble i dette verv i ni år.
I tiden i parlamentet kom Séguier til å nyte Richelieus tillit, og ble i 1633 storsigillbevarer (Garde des Sceaux) og i 1635 dessuten kansler. Han var en av dem som med forbigående av Ludvig XIIIs testamente overlot formynderregjeringen til enkedronning Anna.
Selv om Séguier var en klar tilhenger av hoffpartiet under fronden, måtte han avstå fra sin verdighet som storsigillbevarer. Han ledet i 1642 rettassaken mot Henri Coiffier Ruzé d'Effiat, marquis de Cinq-Mars. Han fikk tilbake storsigillbevarervervet allerede i 1656. Han presiderte også den domstolen som dømte Nicolas Fouquet i 1661.
Etter at Jean-Baptiste Colbert var kommet til makten og Mazarin var død, spilte Séguier en forholdsvis passiv rolle i administrasjonen, men i 1666 inngikk han i en kommisjon som reformerte Paris' politivesen.
Han var en av stifterne av Det franske akademi, og ble dets beskytter etter Richelieus død.
Pierre Séguier døde 28. januar 1672 i Saint-Germain-en-Laye i en alder av 82 år.
Charles Le Brun, som allerede hadde foreviget ham i Ritterbilde med kanslerSéguier (1660, Louvre, originaltitoel Portrait équestre du Chancelier Séguier) i stor prakt, gav ham en storlagen begravelse ved hjelp av Académie royale de peinture et de sculpture.
Seguiers betydelige bibliotek ble i pakt med hans testamentarisk gitte bestemmelse overført til abeddiet St. Germain-des-Prés og utgjør nå som Fonds Coislin en kostbar del av Bibliothèque nationale de France. Hans private nedtegnelser ble i 1964 utgitt av Roland Mousnier: Lettres et mémoires adressées au chancelier Séguier (1633–1649).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pierre Seguier, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Seguier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=pierre;n=seguier[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Pierre Seguier, GeneaStar person-ID seguierp[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q105763803[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID pierre-seguier, besøkt 6. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dictionnaire d'histoire de France, Paris, 1981, Librairie Académique Perrin, ISBN 2-262-00228-2
- Grand Larousse universel, Paris, 1997, ISBN 2-03-106058-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Pierre Séguier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pierre Séguier hos The Peerage
- (sv) Séguier, Pierre i Nordisk familjebok (2. utgave, 1916)