Pierre Étienne Louis Eyt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pierre Étienne Louis Eyt
FødtPierre Étienne Louis Eyt
4. juni 1934[1][2]Rediger på Wikidata
Laruns[3]
Død11. juni 2001[1][2][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Bordeaux[3]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1961–), katolsk biskop (1986–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetFrankrike
GravlagtLaruns[5]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

'

Erkebispedømmet Bordeaux

Pierre Étienne Louis Eyt (født 4. juni 1934 i Laruns nær Bayonne i Frankrike, død 11. juni 2001 i Bordeaux) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og erkebiskop av Bordeaux 19891994.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pierre Étienne Louis Eyt studerte jus i Pau og begynte deretter ved presteseminarene i Bayonne i 1954 og i Toulouse. Fra 1956 til 1959 måtte han innstille studiene for å gjøre militærtjeneste i det franske Algerie.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet 29. juni 1961, og tok senere doktorgrad i teologi ved Gregoriana-universitetet i Roma.Han ble også anerkjent til å være forsker i Vatikanbiblioteket.

Deretter var han lektor, professor, viserektor og rektor ved Institut Catholique i Toulouse mellom 1967 og 1972. I 1980 ble han medlem av den internasjonale teologiske kommisjon, og i 1982 valgt til president for de katolske institutter for høyere utdannelse i Frankrike.

Eyt utgav mange bøker, blant annet en kommentar til trosbekjennelsen i 1985.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til koadjutor-erkebiskop i Bordeaux den 7. juni 1986, oog den 23. september ble han bispeviet av erkebiskop Marius Maziers, assistsret av erkeniskop Jean-Marie Lustiger av Paris, og av André Collini, erkebiskop av Toulouse.

Ved erkebiskop Marius Maziers død overtok Eyk som erkebiskop av Bordeaux fra 31. mai 1989.

Han satte i gang en synodal prosess i bispedømmet Bordeaux som ble startet påsken 1990 (kunngjøring av synoden) til pinsen 1993. Etter fasen av synodalutredningen, gjennomført fra november 1990 til mars 1991, fulgte den andre fasen med synodale grupper (desember 1991 - juni 1992). Den tredje fasen var den med synodale forsamlinger som samlet 470 personer, i november 1992 og i mai 1993. Bispedømmesynoden fant sin konklusjon ved publiseringen av synodale handlinger, publisert 28. september 19931.[6]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal den 26. november 1994 av pave Johannes Paul II, og ble tildelt SS. Trinità al Monte Pincio som sin tittelkirke.

Han døde av kreft den 11. juni 2001.

Verker i urvalg[rediger | rediger kilde]

  • Je crois en Dieu, Pierre Eyt, Desclée de Brouwer, 1985
  • L'avenir de l'homme, Pierre Eyt, Desclée de Brouwer, 1986

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dictionnaire des évêques de France au XXe siècle[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 4231[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ La Dépêche du Midi, www.ladepeche.fr, tidspunkt 12. juni 2001[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Jaques Palard: L'Église et la pratique démocratique, i: Tous les chemins ne mènent plus à Rome, Albin Michel, 1995, s. 35-58
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org eyt, lest 13. januar 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]