Pierre-Jean de Béranger
| Guillaume Apollinaire | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. aug. 1780[1][2][3][4] Paris[5][6][7][8] | ||
| Død | 16. juli 1857[1][2][3][4] (76 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Poet, låtkriver | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Manuel-Béranger | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Periode | 1800-tallet, romantikken | ||
| Notable verk | Negaraku | ||
| Signatur | |||
 | |||
Pierre-Jean de Béranger (født 19. august 1780 i Paris, død 16. juli 1857 samme sted) var en profilert fransk poet og chansonnier, mest kjent for politiske sanger. På grunn av disse mistet han sin stilling og måtte i fengsel i to perioder. Han skrev selv musikk til sine sanger, og etterlot seg også en selvbiografi og et epistolarium. Han nøt stor popularitet i Frankrike i sin levetid, men havnet gradvis i mørke etter sin død.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Pierre-Jean de Béranger ble født i sin bestefars hus på Rue Montorgueil i Paris, som han senere skulle beskrive som «en av de skitneste og mest ståkete gater i Paris». Han var ikke av adelsblod, til tross for bruken av de som faren hadde satt til sitt etternavn, - han hadde forsøkt å slå seg opp med navnet Béranger de Mersix. Bakgrunnen var mer alminnelig; på en side av familien nedstammet han fra en krovert på landet, og på den annen fra en skredder.[9] Pierre-Jean gjorde et poeng ut av sin beskjedne herkomst.[10][11]
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Pierre-Jean de Béranger forsøkte først å forsørge seg i Paris med å skrive komedier. I tjueårsalderen forfattet han et epos, Clovis, samt en idyll, La Pélerinage i fire sanger, begge i stilen til François-René de Chateaubriand. Ved denne tiden hadde han tunge stunder og levde i fattigdom. På sitt verste vurderte han å utvandre til Egypt.
Etter hvert begynte han å skrive sanger og lyriske småsaker, og fikk da en viss suksess. I 1803 sendte han en bunt manuskripter til Lucien Bonaparte, bror av Napoléon Bonaparte, som ga ham oppmuntring og et stipendium. En tid senere fikk han også en enkel stilling ved Parisuniversitetets sekretariat. Under restaurasjonen ble hans viser populære med sine trekk av revolusjonsromantikk og Napoléonsbeundring. Monarkiet var derimot ikke begeistret.
Den første samlingen kom i 1815 og den andre kom 1821, men skaffet ham samtidig 3 måneders fengsel og bøter. Da den fjerde samlingen utkom i 1828 ble straffesatsen forhøyet til 10 000 franc i bøter og 9 måneder i fengsel. Bøtene var på denne tiden ikke lenger et problem for Béranger som var blitt en av de mest populære forfatterne i Frankrike. Ved februarrevolusjonen 1848 ble han innvalgt med et stort flertall av stemmer til den konstituerende forsamlingen til tross for at han hadde bedt seg unntatt fra et engasjement i politikken.
Hans samlede verker, Oeuvres complètes, utkom i to bind i 1857. Det samme år kom selvbiografien ut, Ma biographie. I 1860 utga han sine brev i fire bind, Correspondance.
Blant hans mest kjente sanger er:
- La Sainte Alliance des peuples
- Le Vieux drapeau
- Le Vieux sergent
- Les Enfants de la France
- L’Orage
- Le Cinq mai
- Les Souvenirs du Peuple
- Le Champ d’Asile
- Les Adieux à la gloire
- Le Dieu des bonnes gens
- Le Bon Vieillard
- Les Hirondelles
- Les Quatre âges
- Le Déluge
- Le Pape musulman
I moderne litteraturvitenskap vies han liten oppmerksomhet, men mens han var på høyden av sin virksomhet i 1830-årene gikk han for å være en av de aller fremste av Frankrikes lyrikere, og ble sammenlignet med folk som Victor Hugo og Alphonse de Lamartine.
Han ble begravet på kirkegården Père Lachaise i Paris.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Casedesus, Francis (1865): Chansons de Béranger anciennes et posthumes Garnier frères
- Janin, Jules (1865): Béranger et son temps
- Touchard, Jean (1968): La gloire de Béranger, (doktorarbeid)
- Baudez, François (2006): Pierre-Jean de Béranger, poète national, tome 1, le dormeur du val, Yvelinédition.
- Phelan, Joseph: «The British Reception of Pierre-Jean de Béranger»
- Young, William. One hundred songs of Pierre-Jean de Béranger (London: Chapman and Hall, 1847). English and French text.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Pierre-Jean de Beranger, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Jean-de-Beranger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 130243, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ EB-11 / Béranger, Pierre Jean de[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Beranzje, Pjer-Zjan[Hentet fra Wikidata]
- ^ EL / Beranzje, Petr Ioann[Hentet fra Wikidata]
- ^ Young, 1850, p. 219-21 ff.
- ^ Oeuvres complet, vol 1 , 1847, pp. 185-6
- ^ Young, 1850, p. 135-7 ff.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Stevenson, Robert Louis (1911): «Béranger, Pierre Jean de» i: Chisholm, Hugh, red: Encyclopædia Britannica 3 (11. utg.). Cambridge University Press.
- Sangbøker
- Oeuvres complètes de P.-J. de Béranger (Paris : Perrotin, 1847). Fransk tekst
- Bind 1. Lyrikk/sangtekster
- Bind 2. Lyrikk/sangtekster
- Bind 3. Melodier
- Bind 4
- Bind 5. Bérangers selvbiografi