Piazza della Repubblica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Piazza della Repubblica, hovedtorget i Firenze.
Kolonnen med statue på toppen markerer sentrum av den gamle romerske landsbyen, i bakgrunnen ser vi også Giottos Klokketårn og kuppelen til Santa Maria del Fiore.


Koordinater: 43°46′17″N 11°15′14″Ø

Piazza della Repubblica («Republikkens torg») er en stor piazza som ligger midt i sentrum av renessansebyen Firenze, Italia, og den har historiske røtter tilbake til den romerske militærleiren og senere landsbyen som ble grunnlagt i år 80 f. Kr[1]. Senere ble plassen stedet for byens gamle ghetto og markeder før det ble gjennomført en større opprydning og fornying av området i forbindelse med samlingen av Italia (en urban prosess i flere italienske byer som ble kalt «Risanamento»), og Firenzes periode som hovedstad i Kongedømmet Italia (1865-1871).

Piazza della Repubblica er i dag hovedtorget for byen, og med målene 75x100 meter er den også blant de største piazzaene i Italia. Av torgets kaféer har Giubbe Rosse kafé lenge vært et viktig møtested for kjente kunstnere og forfattere, spesielt for personer innenfor kunstretningen Futurisme.


Historie[rediger | rediger kilde]

Torget har en nesten to tusen års lang historie fra grunnleggelsen som et forum i den opprinnelige romerske landsbyen, videre gjennom flere århundrer med lokale markeder og middelalderghetto, og frem mot en total fornyelse på 1800-tallet og en urban renovasjon av Firenze som hovedstad fra 1865. Dagens torg er i hovedsak beholdt slik som den ble utformet for ca. 100 år siden.

Romersk landsby[rediger | rediger kilde]

En rekonstruksjon av Forumet med datidens omgivelser og bygninger.

Piazza della Repubblica markerer stedet der «forumet» i det opprinnelige Firenze engang lå, som var senteret i de gamle romerske byene og landsbyene i antikken. Kolonnen «Colonna dell'Abbondanza» markerer fortsatt i dag det stedet der de to hovedgatene cardo (Nå Via Roma, Via degli Speziali og Via degli Strozzi) og decumanus (nå Via il Corso) krysset hverandre. Fundamentene til et termisk bad og en religiøs bygning ble også funnet under 1800-tallets demolering av middelaldergatene som hadde vokst fram, og Via del Campidoglio og Via delle Terme er eksempler på gater som har blitt oppkalt etter disse arkeologiske funnene.

Den italienske kronikøren Giovanni Villani siterer forøvrig en muntlig tradisjon om at det også var et tempel til guden Mars på eller i nærheten av dette området, og han forteller at Mars var byens skyttsgud og dermed bestemte byens krigerske karakter. Ifølge Villani var en statue av Mars plassert på forløperen til Ponte Vecchio i middelalderen, men denne ble så revet vekk i en stor flom i 1333[2].


Ghetto og Mercato Vecchio[rediger | rediger kilde]

Piazza del Mercato Vecchio, av Giovanni Stradano (Palazzo Vecchio, Sala di Gualdrada)

I Middelalderen ble forum området tett overbebygget. Før en fikk ferdigstilt den femte sirkelen av bymuren var det ikke lenger en eneste hage eller beiteområde i byen, og det var så liten plass at byutvikling måtte gjøres i høyden, som bidro til fremveksten av en rekken hus-tårn («Case Torri») i byen.

Over tid behold imidlertid området sin funksjon som møteplass, for å underbygge markedene som hadde blitt en institusjon rundt år 1000. Som i mange andre italienske byer definerte Firenze det offentlige torget som en kommersielt torg med omkringliggende områder, Piazza del Duomo ble dedikert til politiske aktiviteter, og Piazza del Comune, dagens Piazza della Signoria, til politiske og sivile aktiviteter.

På 1500-tallet ble markedet omdøpt til «Mercato Vecchio» etter ferdigstillelsen av «Mercato Nuovo» som ligger (og lå) like ved Ponte Vecchio.


Samlingen av Italia[rediger | rediger kilde]

Deler av det gamle torget synlig, 1888.
Nytt torg og triumfbue.

I forbindelse med samlingen av Italia og etableringen av Firenze som hovedstad i 1865-71 ble det utført en betydelig mengde renovasjoner og ombygginger i området rundt torget og byen forøvrig, spesielt i perioden 1885 til 1895. I denne perioden som kalles «Risanamento» («Rehabilitering» eller «Gjøre frisk igjen») ble store deler av byen fullstendig demolert, og det kalles derfor også «Sventramento» eller «Ødeleggelsen» av kritikere og motstandere av denne delen av byens historie.

Beslutningen om å gjøre torget bredere åpnet for en riving av flere viktige bygninger på den tiden: middelaldertårn, kirker, hovedsete for store laug, noen palasser for velstående familier, samt håndverkernes butikker og gamle boliger. Rivingen ble presentert som en nødvendighet for å forbedre områdets sanitære problemer, men var i realiteten drevet av boligspekulasjon og et ønske om å legitimere den voksende middelklassen som hadde spilt en hovedrolle i perioden som ledet opp til samlingen av landet.

Med dette led byen et enormt kultur-historisk tap som kun var minimalt kompensert med redningen av enkelte monumenter som for eksempel Vasaris Loggia del Pesce, som ble tatt fra hverandre og satt sammen igjen i Piazza del Ciompi. Utseendet til det flotte gamle torget er fortsatt godt dokumentert i trykk, malerier og tegninger i museet «Museo di Firenze com'era» i Via dell'Oriulo.

I 1888, etter store ødeleggelser kom det gamle Marcato Vecchio til live igjen med Loggia, Colonna d'Abbondanza og San Tommaso kirken, men rivingsarbeidet fortsatte så med enda mere radikale ødeleggelser. I 1890 ble så en enorm statue av Vittorio Emanuele II innviet midt på plassen, mens fotografiene viser noen gamle bygninger i bakgrunnen som ble dekket til for at seremonien skulle bringe lykke for den nye nasjonen.

Buegangene og den store triumfbuen på vest-siden av torget ble tegnet av Michel med følgende inskripsjon

   L'ANTICO CENTRO DELLA CITTÀ
   DA SECOLARE SQUALLORE
   A VITA NUOVA RESTITUITO

Fritt oversatt «Byens antikke sentrum / fra århundrer sløst vekk / restituert til nytt liv».


Dagens torg[rediger | rediger kilde]

Dagens torg fremstår i hovedsak slik det ble anlagt gjennom «Risanamento» med kun noen små endringer. I 1932 ble statuen av Vittorio Emanuele II fjernet og flyttet til Cascine, og under etterkrigstiden skiftet det navn til dagens Piazza della Repubblica. I 1956 ble også søylen Colonna dell'Abbondanza plassert tilbake til sitt opprinnelig sted.

Torget er i dag en levende plass med historisk-litterære kaféer der akademikere, kunstnere og kulturpersonligheter kunne møte hverandre, blant andre Caffè Gilli, Paszkowski, Caffè Giubbe Rosse og Caffè Gambrinus.


Musikere[rediger | rediger kilde]

Klassisk musikk
Akustisk Rock


Piazza della Repubblica har hele året besøk av profesjonelle musikere som har tillatelse til å spille på torget, innenfor ulike sjangere som klassisk gitar, klassisk musikk med trekkspill, opera og akustisk rock.


Galleri[rediger | rediger kilde]



Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/210642/Florence
  2. ^ "...e del bello e nobile tempio de' Fiorentini... i Fiorentini levaro il loro idolo il quale appellavono Io Iddio Marte e puoscalo la su un' alta torre presso al fiume d'Arno e nol vollone rompere nè spezzare perocché per loro antiche memorie trovavano che il desto idolo di Marti era consegrato sotto ascendente di tal pianeta... (Villani, i.60).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Piazza_della_Repubblica_(Florence) – bilder, video eller lyd


.