Phong Nha-grotten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lyssetting i grotten
Inngangen til grotten
Phong Nha-grotten

Phong Nha-grotten er en grotte i Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark i Vietnam. Det er denne grotten som er har gitt navnet til hele nasjonalparken.[1]

Størrelse[rediger | rediger kilde]

Grotten er 7 729 meter lang[2]. Phong Nha-grotten består i dag av et stort sammenhengende grottenettverk av 18 mindre grotter.[2] Den høyeste grotten er Thung-grotten med 133 meter. Selve Phong Nha-grotten er 83 meter høy.

Grotten er den mest kjente grotten i hele nasjonalparken. Grotten har en 13 969 meter lang underjordisk elv.[3] Forskere har så langt målt grottesystemet til 44,5 km, men det er kun de første 1500 meterne som er tilgjengelig for turister via båt.

Grotten var lenge regnet som den største i hele Vietnam, men er i dag den nest største etter at Son Doong-grotten ble oppdaget i samme nasjonalpark i 2009.

Historie[rediger | rediger kilde]

Duong Văn var den første vietnameser som beskrev Phong Nha-grotten allerede i 1550. Phong Nha ble senere avbildet i ni urner i byen Hue. I 1824 ble navnet på grotten endret til "Dieu Ung Chi enn" (Han Tu: 妙 应 之 神) av kong Minh Mang. Den ble også kalt "enn Hien Linh" av konger i Nguyen-dynastiet (Han Tu: 神 显灵).

I midten av 1800-tallet utførte den franske presten Léopold Michel Cadière en ekspedisjon for å utforske Phong Nha. Her oppdaget han gamle innskrifter fra Champa-dynastiet. I 1924 ble det erklært av den engelske utforskeren "Barton" at hulen var enestående og uten sidestykke blant alle grotter som hittil var kjent.

Den første delen av grotten ble likevel offisielt oppdaget i 1992.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]