Philippa av Hainaut
| Philippa av Hainaut | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juni 1314 Valenciennes[1] | ||
| Død | 15. aug. 1369 (55 år) Windsor Castle | ||
| Beskjeftigelse | Riksforstander | ||
| Ektefelle | Edvard III av England (1328–)[2][3] | ||
| Far | William I, Count of Hainaut | ||
| Mor | Jeanne de Valois | ||
| Søsken | William II of Hainaut Margareta II av Hainault Johanna van Holland | ||
| Barn | 14 oppføringer
Edward, den svarte prinsen[2]
Joan av England[4] Lionel av Antwerpen[2] John av Gaunt[2] Edmund av Langley[2] Mary av Waltham Thomas av Woodstock, 1. hertug av Gloucester[2] Joan of England[4] Isabella av Coucy[4] William of Hatfield[4] Blanche de la Tour Plantagenet[4] Margaret Plantagenet, grevinne av Pembroke[4] Thomas of England[4] William of Windsor[4] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Philippa av Hainaut (mellomfransk: Philippe de Hainaut; 24. juni[5] født 1314, død 15. august 1369) var dronning av England som hustru av kong Edvard III av England.[6] Hun ble lovet bort til Edvard da hun var kun åtte år gammel, og han selv et år yngre.[7] Hun ble gift med Edvard, først ved stedfortreder da Edvard sendte biskopen av Coventry for «å gifte seg med henne i hans navn» i Valenciennes, den nest viktigste byen i Hainaut, i oktober 1327 og seilte deretter til England og nådde fram til London den 24. desember.[8] Bryllupet ble offisielt inngått på nytt i katedralen York Minster i York den 24. januar 1328, en del måneder etter at Edvard formelt, men ikke reelt, ble kronet som Englands konge etter at hans far Edvard II var blitt avsatt av hans mor, Isabella av Frankrike, og hennes elsker og medsammensvorne Roger Mortimer, 1. jarl av March. Da Edvard III var 17 år ledet han et statskupp mot Mortimer, Englands faktiske hersker, og begynte sitt personlige styre.
Philippa var datter av Vilhelm I av Hainaut, greve av Holland og Hainaut (begge i dagens Nederland), og Johanna, barnebarn av kong Filip III av Frankrike. Hun ble populær hos det engelske folk for sin vennlighet og medfølelse, noe som ble demonsrert i 1347 da hun klarte å overtale kong Edvard om å spare livene til borgerne i Calais. Denne populariteten bidro til å opprettholde freden i England gjennom hele Edvards lange styre. Den eldste av hennes fjorten barn var Edward, den svarte prinsen, som ble en kjent militær leder. Philippa døde da hun 55 år gammel fra en sykdom nært beslektet med ødem og som hadde plaget henne i to år.[7] The Queen's College ved Universitetet i Oxford.[9]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av Vilhelm I av Hainaut og Johanna av Valois som var et barnebarn av Filip III av Frankrike. Philippa tilbrakte sine første år ved hoffet i Hainault, kjent for sin litterære, franskspråklige kultur, og hun utviklet her sine litterære smak og interesse for lærdom.[6]
Noen kilder hevder at Philippa var av afrikansk herkomst. Det finnes ingen beviser for dette, og det ser ut til at det er basert på en beskrivelse av hennes ansikt i én samtidig kilde samt at en av hennes sønner var kjent som Edward, den svarte prinsen. I og med at hans kallenavn etter alt å dømme skyldte at han bar svart rustning virker dette ikke sannsynlig at hun var av noe annet enn europeisk avstamning.
Ekteskap, dronning[rediger | rediger kilde]
Philippa giftet seg med Edvard III i York Minster den 24. januar 1328, elleve måneder etter at han ble kronet. I motsetning til flere tidligere dronninger valgte hun å ikke ta meg seg sitt eget hoff til England. Dette gjorde henne populær, fordi mange var skeptiske til at utlendinger fikk for mye å si ved hoffet.
Den franske dikter Jean Froissart hadde blitt med i hennes følge da hun kom til England. Hans nedtegnelser om livet ved det kongelige hoff er blitt viktige historiske kilder. I hans skildring fremstår Philippa som en kvinne av varmt hjerte.
Hun var med sin mann på reiser til Skottland i 1333 og Flandern i 1338–1340, og ble der kjent og hyllet for å være mild og medfølende. Hun regnes som en bløthjertet kvinne, på en god måte, som grep inn overfor sin mann og overtalte ham til å redde borgerne fra Calais som kongen ville henrette for å statuere et eksempel (se Borgerne i Calais). Mens Edvard var på kontinentet fungerte hun ved flere tilfeller som regent.
Barn[rediger | rediger kilde]
Philippa og Edvard fikk fjorten barn. Tre sønner og to døtre døde som barn. De som overlevde barneårene var:
- Edward, den svarte prinsen (1330–1376)
- Isabella av England (1332–1379)
- Joan av England (1333?–1348)
- Lionel av Antwerpen, hertug av Clarence (1338–1368)
- John av Gaunt, hertug av Lancaster (1340–1399)
- Edmund av Langley, hertug av York (1341–1402)
- Mary av Waltham (1344–1362)
- Margaret Plantagenet (1346–1361)
- Thomas av Woodstock, hertug av Gloucester (1355–1397)
Død[rediger | rediger kilde]
Philippa døde på Windsor Castle. Dødsårsaken er angitt som ødem, som dengang ble regnet som en egen sykdom. Man vet derfor ikke hva som var den bakenforliggende årsaken. Hun ble gravlagt i Westminster Abbey.
The Queen's College ved Universitetet i Oxford ble opprettet av en av hennes kapellaner, Robert de Eglesfield, til ære for Philippa.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10188.htm#i101872, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Williamson, David (1986): Debrett's Kings and Queens of Britain, London: Webb and Bower Publishers, Ltd., s. 81
- ^ a b «Philippa of Hainault», English Monarchs
- ^ a b Flantzer, Susan (22. juni 2013): «Philippa of Hainault, Queen of England», Unofficial Royalty
- ^ Abernethy, Susan (7. november 2012): «Philippa of Hainault, Queen of England», The Freelance History Writer
- ^ Ward, Jennifer (2006): Women in England in the Middle Ages, A&C Black, s. 138