Philipp von Boeselager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Philipp Freiherr von Boeselager
Philipp Freiherr von Boeselager
Boeselager blir tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden 20. april 1989
Født 6. september 1917
Keiserriket Tyskland ved Bonn i Nordrhein-Westfalen
Død 1. mai 2008
Tyskland Burg Kreuzberg ved Altenahr, Rheinland-Pfalz
Troskap Tyskland Tyskland
Tjenestetid 19361945
Rang Major
Enhet Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Militære slag Østfronten (andre verdenskrig)
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors, Store fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Æreslegionen
Senere arbeid Økonom og forstmann

Philipp Freiherr von Boeselager (født 6. september 1917 i Burg Heimerzheim ved Bonn, død 1. mai 2008 i Burg Kreuzberg ved Altenahr, Rheinland-Pfalz) var en tysk friherre og major i kavaleriet i Wehrmacht.

Han var det lengstlevende medlem av gruppen som 20. juli 1944 sto bak attentatforsøketAdolf Hitler. Både han og broren Georg var engasjert i tidligere attentatforsøk mot Hitler og slapp unna forfølgelser etter attentatet i 1944.

Liv[rediger | rediger kilde]

Familie og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Philipp von Boeselager ble født i 1917 som den fjerde av åtte barn av Albert Freiherr von Boeselager (1883–1956) og hans kone Maria-Theresia Freiin von Salis-Soglio (1890–1968). Til hans slektninger hørte diplomaten Wilhelm Freiherr von Ketteler, som var en motstander av nasjonalsosialismen. Boeselagers barndomstid var preget av en katolsk oppdragelse, noe som skulle danne basis for hans senere engasjement mot nasjonalsosialismen. I 1936 avsluttet han den private katolske Aloisiuskolleg i Bonn som tilhører jesuittordenen. Samme året gikk han inn i en kavaleriavdeling i Paderborn og begynte å studere på militærskoler i Dresden og Döberitz.

Attentatforsøk[rediger | rediger kilde]

Overbevist anti-nazist ble Boeselager, da han i 1942 kom over en rapport om mord på fem medlemmer av romfolket som ble drept utelukkende på grunn av deres etniske tilhørighet. Sammen med sin overordnede, generalfeltmarskalk Günther von Kluge ble han med i motstandsarbeidet mot Hitler. Det første forsøket på et attentat kom i mars 1943, da Hitler og Heinrich Himmler kom sammen til fronten hos Kluge for å delta på et møte. Det var viktig for konspiratørene å ta ut Himmler samtidig med Hitler, slik at han ikke umiddelbart skulle overta makten. Boeselager fikk en Walther PP, men attentatet ble ikke gjennomført fordi Himmler plutselig forlot middagen rett før attentatet skulle finne sted.

Hans rolle i 20. juli-attentatet var knyttet til forflytting av tropper for å sikre kuppmakerne kontrollen, men da Hitler overlevde forsøket, falt også Boeselagers oppgaver bort, og han sørget for at hans rolle forble ukjent for Ernst Kaltenbrunners granskning. Hans bror Georg, som var del av sammensvergelsen, falt seinere under krigen i Łomża.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig studerte han økonomi og drev med skogbruk. Ved flere anledninger uttalte han seg mot abort. I året 2000 ble han æresmedlem av foreningen Ripuaria Bonn som er tilsluttet Cartellverband der katholischen deutschen Studentenverbindungen. Han hadde fram til sin død den Walther PP-pistolen han skulle ha drept Hitler og Himmler med.

Blant Boeselagers ordener er Store fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden og den franske Æreslegionen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]