Philip Tartaglia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Philip Tartaglia
Erkebiskop Philip Tartaglia gir velsignelsen ved minnestunden for grunnleggerne av Celtic FC på St. Peter's cemetery, Dalbeth i Glasgow 2. november 2013
Født11. jan. 1951Rediger på Wikidata
Glasgow
Død13. jan. 2021[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Glasgow[1]
BeskjeftigelseErkebiskop av Glasgow
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Glasgow (2012–2021)
  • Roman Catholic Bishop of Paisley (2005–2012)
  • apostolisk administrator (2013–2013) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
St Mungo's Academy
Scots College
UtdannelseDoktorgrad i åndelig teologi
NasjonalitetStorbritannia
Våpenskjold
Philip Tartaglias våpenskjold

Philip Tartaglia (født 11. januar 1951 i Glasgow, død 13. januar 2021 samme sted) var katolsk erkebiskop av Glasgow i Skottland. Han hadde tidligere vært biskop i Paisley bispedømme.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Philip Tartaglia vokste opp i hjembyen Glasgow,[2] som et av ni barn i en familie av italiensk opprinnelse, og alle var involvert i kirkelig arbeid. Han vokste opp i bydelen Dennistoun, hvor det bor relativt få katolikker, og både den italienske bakgrunnen og den katolske tilknytningen førte til at de opplevde enkelte utslag av den religiøse sekterismen i byen.[2] Faren, som var født i Italia, men som kom til Skottland som barn, var blitt arrestert og internert i 3 1/2 år på Man under andre verdenskrig.[2] Selv om familien identifiserte seg sterkt med italienske fotballag, overtrumfet lojaliteten til Celtic når klubben møtte italiensk lag i europeiske turneringer.[2]

Da han som ung mann bestemte seg for å bli prest, gikk han på presteseminarene Blairs junior seminary, i dag Blairs College utenfor Aberdeen, og deretter til Scots College i Roma.[2] Senere, etter sin prestevielse, tok han en doktorgrad i teologi ved det pavelige universitetet Gregoriana i Roma.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble ordinert til prest av erkebiskop Thomas Joseph Winning i Glasgow 30. juni 1975. Han videreførte fra 1976 deretter sine studier i Roma, og tok teologisk doktorgrad i 1980. Fra 1978 var han viserektor for det pavelige skotske kolleg i Roma. Han arbeidet deretter både i sjelesorgen i Skottland, og innen utdannelsessystemet. Han ble i 2004 så utnevnt til rektor for det pavelige skotske kolleg.

Biskop, erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Den 13. september 2005 ble det kunngjort at pave Benedikt XVI hadde utnevnt ham til biskop i Paisley bispedømme, hvor han ble bispeviet av erkebiskop Mario Conti 20. november 2005.[3]

Han etterfulgte Conti som erkebiskop i Glasgow 8. september 2012. Fra 27. februar 2013 til 21. deptember 2013 var han under den sedisvakans som oppstod etter kardinal Keith Patrick O'Briens fratreden dessuten apostolisk administrator av Saint Andrews og Edinburgh. 29. juni 2013 mottok han sitt pallium sammen med 34 andre erkebiskoper.[4]

Han var formann for den skotske bispekonferanse fra 2012 til 2018.

Motto[rediger | rediger kilde]

Erkebiskop Tartaglias motto var tatt fra den latinske hymnen 'O Salutaris Hostia' av Thomas Aquinas, og er: Da Robur, Fer Auxilium ('Gi styrke, ber hjelp').[5]

Død[rediger | rediger kilde]

Erkebiskop Tartaglia døde 13. januar 2021, i en alder av 70 år. Han hadde selv-isolert seg i sitt hjem i Glasgow etter å ha testet positiv for COVID-19 én uke før sin død.[6]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.rcag.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e «The pillars of family and the Faith». Scottish Catholic Observer. Arkivert fra originalen 7. september 2014. Besøkt 7. september 2014. 
  3. ^ Catholic-hierarchy.org
  4. ^ 35 erkebiskoper mottar sine pallier, katolsk.no 28. juni 2013, besøkt 7. september 2014
  5. ^ «Coat of Arms». Paisleydiocese.org.uk. Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 26. februar 2013. 
  6. ^ «Archbishop Philip RIP». www.rcag.org.uk (engelsk). Arkivert fra originalen 25. januar 2021. Besøkt 13. januar 2021. 
  7. ^ catholic-hierarchy.org tart, lest 14. januar 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]