Philip Showalter Hench

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Philip Showalter Hench
Født 28. februar 1896
Pittsburgh, Pennsylvania, USA
Død 30. mars 1965 (69 år)
Ocho Rios, Jamaica
Yrke Lege
Nasjonalitet Amerikansk
Alma mater Lafayette College
University of Pittsburgh
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1950)
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1950

Philip Showalter Hench (født 28. februar 1896 i Pittsburgh, Pennsylvania, død 30. mars 1965 i Ocho Rios) var en amerikansk lege ved Mayoklinikken. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1950, sammen med Tadeus Reichstein og Edward Calvin Kendall for oppdagelsen av binyrebarkens hormoner, deres struktur og biologiske virkninger.

Hench gikk på Lafayette College i Easton i Pennsylvania, hvor han tok en Bachelor of Arts i 1916. Etter å deltatt i U.S. Armys medisinkorps ble han overflyttet til reservekorpset for å fullføre den medisinske treningen. Han fikk en doktorgrad i medisin fra University of Pittsburgh i 1920.

I perioden 1930–38 hadde Kendall isolert flere steroider fra binyrebarken. Etter flere års samarbeid med Kendall, ble det besluttet å prøve effekten for et av disse stoffene; Compound E (senere kalt kortison), på leddgiktpasienter. Forsøkene ble forsinket på grunn av Henchs militære tjeneste under andre verdenskrig og av den kostbare og kompliserte isoleringen av stoffet. I 1948–49 ble kortison testet ut på leddgiktpasienter med vellykket resultat. Hench behandlet også pasienter med ACTH, et hormon som produseres av hypofysen og som stimulerer binyrene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]