Pinnedyr
| Pinnedyr | |
|---|---|
pinnedyr, Ctenomorpha chronus |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Phasmatidae Gray, 1835 |
| Norsk(e) navn: | pinnedyr, vandrepinner |
| Hører til: | spøkelsesinsekter, vingede insekter, insekter |
| Antall arter: | Ingen frittlevende arter i Norge ca. 1000 i verden |
| Habitat: | mest i tropiske (varme) områder. Ofte på blad og i trær. |
| Utbredelse: | på land, |
| Delgrupper: | |
Pinnedyr eller vandrepinner (Phasmatidae) er en delgruppe av spøkelsesinsektene som igjen tilhører de «gresshoppelignende insekter». De er mestere i kamuflasje og ligner korte tynne pinner fra busker eller trær. Pinnedyr er enkle å holde i bur og enkelte arter er populære som kjæledyr.
Det er beskrevet omtrent 1000 arter i verden.
Innhold |
Utbredelse [rediger]
Hovedutbredelsen er i tropiske strøk, sør og øst i Asia. Ingen arter finnes naturlig i Norge.
Utseende [rediger]
Pinnedyr er store insekter, mellom 2,5 og nær 30 cm lange. De er vanligvis brune eller grønne på farge. De har godt utviklete bein. Frambeina hos flere av artene har en innsving på innsiden, slik at de kan holdes rett fremover uten å komme i konflikt med hodet. Hanner kan ha vinger, mens hunnene er vingeløse. De fleste arter ligner pinner fra trær eller busker og går i ett med vegetasjonen. Artene i Phasmatidae er gjerne mer eller mindre piggete, og noen har bladaktig utvidete bein.
Levevis [rediger]
Pinnedyr er mestere i kamuflasje, både i farge og utseende. De er for det meste aktive i mørke og sitter vanligvis ganske rolig om dagen. Blir de skremt sitter de ofte helt stille og de kan være svært vanskelige å oppdage. De har ulike forsvarsmetoder, blant annet lukt og lydfrembringelse. Selv om de er plassert i ganske nær slekt med gresshopper kan de ikke hoppe slik som gresshoppene.
Pinnedyr har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve (nymfe) til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Eggene slippes rett på bakken eller de fester seg til vegetasjonen.
Laboratorieinsekter [rediger]
Arten Carausius morosus fra India er parthenogenetisk og meget hardfør, derfor lett å holde i kultur. Den kan fores på bergflette. Fordi den er så lett å avle opp har den blitt et populært forsøksdyr i laboratorier, og også et populært kjæledyr. Men de blir lett svært mange. Eventuelle overskuddsdyr bør avlives og ikke settes ut i naturen. I deler av Europa har denne arten nå etablert seg utendørs, men den er ikke et ønsket element i vår fauna. Kulturene i fangenskap er basert på individer fra Tamil Nadu i India.
Systematisk inndeling [rediger]
- Insekter, Hexapoda
- Egentlige insekter, Dicondylia
- Vingede insekter, Pterygota
- Gruppe Orthopterodea
- Orden Spøkelsesinsekter, Phasmatodea
- Underorden Verophasmatodea
- Gruppe Anareolata
- Familie Phasmatidae Gray, 1835
- Underfamilie Cladomorphinae Brunner von Wattenwyl, 1893
- Underfamilie Clitumninae Brunner von Wattenwyl, 1893
- Underfamilie Eurycanthinae Brunner von Wattenwyl, 1893
- Underfamilie Extatosomatinae Sellick, 1997
- Underfamilie Lonchodinae Brunner von Wattenwyl, 1893
- Underfamilie Phasmatinae Gray, 1835
- Underfamilie Platycraninae Brunner von Wattenwyl, 1893
- Underfamilie Tropidoderinae Brunner von Wattenwyl, 1893
- Underfamilie Xeroderinae Günther, 1953
- Stamme Achriopterini Günther, 1953
- Stamme Stephanacridini Günther, 1953
- Slekten Monoiognosis Cliquennois & Brock, 2006
- Slekten Spathomorpha Cliquennois, 2005
- Familie Phasmatidae Gray, 1835
- Gruppe Anareolata
- Underorden Verophasmatodea
- Orden Spøkelsesinsekter, Phasmatodea
- Gruppe Orthopterodea
- Vingede insekter, Pterygota
- Egentlige insekter, Dicondylia
Litteratur [rediger]
- Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4 side 66-67.
Kilder [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
- http://www.nhm.uio.no/norort/ Et norskspråklig nettsted om Gresshopper, Kakerlakker Vandrende blad- og pinner og Saksedyr.