Fasanfamilien
| Fasanfamilien | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phasianidae Horsfield, 1821 | |||
| Synonymi | |||
| Gallidae | |||
| Populærnavn | |||
| fasanfamilien[1], fasanfugler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Hønsefugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 180+ | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Den gamle verden og Australasia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Fasanfamilien (Phasianidae) er én av fem familier i ordenen av hønsefugler (Galliformes) og omhandler hele 54 slekter. Artene er terrestriske, og mange av de største artene særpreges av sterk kjønnsdimorfisme, der hannene er tydelig større og har spesielt praktfulle fjærdrakter. Familien forkommer i Den gamle verden og Australasia, men viser størst biologisk mangfold i Sørøst-Asia og Afrika. Typearten er fasan (Phasianus colchicus).
Familien er utvilsomt den mest tallrike i hele verden, fordi tamhøns (Gallus domesticus) inngår i denne gruppen. Tamhøns utgjorde per 2011 nær 19 milliarder individer alene ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).[2]
Biologi[rediger | rediger kilde]
Artene er fra små til store og har typisk plump kroppsbygning, et lite hode i forhold til resten av kroppen, et kort og kraftig nebb, korte avrunda vinger, og enten kort (typisk hunner) eller lang (typisk hanner) stjert. Fjærdrakta er enten trist og stusslig (ofte kamuflasjefarget, typisk for hunner) eller praktfull og prangende (typisk for hanner). Hannene har ofte fargerike kammer og andre hudlapper på hodet. Mange av artene har kraftige føtter som ofte er utstyrt med en spore som brukes som våpen.[3]
Artene er primært terrestriske, men de har et variert levevis og ulike hekkestrategier.[3] De fleste artene er standfugler, men det er noen arter som trekker langt. Fasanfamilien inneholder forholdsvis mange arter som ikke er monogame (det vanligste paringssystemet blant fugler). De lager vanligvis rede på bakken. Så mange som 18 egg kan bli lagt i redet, men 7–12 er et vanligere antall. Tropiske arter legger generelt færre egg. Hos nesten alle arter er hunnen alene om å ruge på eggene, noe hun gjør i 14–30 dager avhengig av art.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[1][5][6]
- Galliformes, hønsefugler
- Megapodiidae, ovnhønsfamilien
- Cracidae, hokkofamilien
- Phasianoidea
- Numididae, perlehønsfamilien
- Odontophoridae, tannvaktelfamilien
- Phasianidae, fasanfamilien, (3 underfamilier, 54 slekter)
- Rollulinae, (jungelrapphøns og nære slektninger), (5 slekter)
- Phasianinae, (fasaner og nære slektninger), (8 tribus, 25 slekter)
- Pavoninae, (påfugler og nære slektninger), (4 tribus, 24 slekter)
Fylogeni[rediger | rediger kilde]
Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[7], inkludert Mesitornithiformes, som er omdiskutert med hensyn til plassering.
| Neornithes |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ UN's Food and Agriculture Organisation (2011) Counting chickens. The Economist online, Jul 27th 2011. Besøkt 2018-03-01
- ^ a b McGowan, P.J.K. & Bonan, A. (2017). Pheasants, Partridges, Turkeys, Grouse (Phasianidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
- ^ R.T. Kimball, P.A. Hosner, E.L. Braun (2021) «A phylogenomic supermatrix of Galliformes (Landfowl) reveals biased branch lengths». Molecular Phylogenetics and Evolution. 158: 107091. 1. mai 2021. doi:10.1016/j.ympev.2021.107091.
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
- ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) fasanfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) fasanfamilien i Encyclopedia of Life
- (en) fasanfamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) fasanfamilien hos Artsdatabanken
- (sv) fasanfamilien hos Dyntaxa
- (en) fasanfamilien hos Fauna Europaea
- (en) fasanfamilien hos Fossilworks
- (en) fasanfamilien hos ITIS
- (en) fasanfamilien hos NCBI
- (en) Kategori:Phasianidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Phasianidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
