Petrarca-Preis
Petrarca-Preis er en europeisk litteratur- og oversetterpris oppkalt etter den italienske renessansepoeten Francesco Petrarca. Prisen ble opprettet i 1975 av den tyske kunsthistorikeren og forleggeren Hubert Burda og blir hovedsakelig utdelt til moderne europeiske diktere. Listen over prisvinnere omfatter også forfattere av episk diktning samt enkelte ikke-europeere.
Prisen ble først utgitt over en tyveårsperiode fra 1975 til 1995 og inkluderte kategorier for litteratur og oversettelse. Deretter ble den fulgt i et tiår (1999–2009) av en Hermann-Lenz-Preis og fortsatt i 2010.
Den første juryen besto av fluxusdeltakeren Bazon Brock, poetene Michael Krüger og Nicolas Born, og romanforfatteren Peter Handke. Da prisen ble opprettet på ny i 2010 var Peter Handke og Michael Krüger fortsatt i juryen, sammen med forfatterne Alfred Kolleritsch (selv en prisvinner i 1978) og Peter Hamm. «Vi ønsker å støtte nasjonal og regional kultur i Europa», sa grunnleggeren Hubert Burda under utdelingen av prisen i 2011. Et mål for prisen er å se ut over hele Europa etter forfattere som gir en stemme til deres egen, særskilte kultur.[1]
Petrarca-Preis består av EUR 20 000, og kan bli delt mellom flere vinnere. Utdelingen blir vanligvis avholdt på steder som Francesco Petrarch har besøkt.
Litteraturprisvinnere og sted for utdelingen[rediger | rediger kilde]
- 1975 Rolf Dieter Brinkmann (posthumt), Mont Ventoux
- 1976 Sarah Kirsch og Ernst Meister, Arquà Petrarca
- 1977 Herbert Achternbusch (som avviste), Arquà Petrarca
- 1978 Alfred Kolleritsch, Siena
- 1979 Zbigniew Herbert, Verona
- 1980 Ludwig Hohl, Firenze
- 1981 Tomas Tranströmer, Vicenza
- 1982 Ilse Aichinger, Sils-Maria
- 1983 Gerhard Meier, Vézelay
- 1984 Gustav Januš, Avignon
- 1987 Hermann Lenz, Asolo
- 1988 Philippe Jaccottet, Trieste
- 1989 Jan Skácel, Lucca
- 1990 Paul Wühr, Siena
- 1991 John Berger, Piemonte
- 1992 Michael Hamburger, Modena
- 1993 Gennadij Ajgi, Perugia
- 1994 Helmut Färber, Weimar
- 1995 Les Murray, Provence
- 2010 Pierre Michon og Erri De Luca, Salem kloster
- 2011 John Burnside og Florjan Lipuš, Benediktbeuern kloster
- 2012 Miodrag Pavlović og Kito Lorenc, Marbach am Neckar
- 2013 Adonis og Robin Robertson, München
- 2014 Franz Mon og Tomas Venclova, Bayerisches Nationalmuseum, München
Oversetterprisen[rediger | rediger kilde]
- 1987 Hanno Helbling
- 1988 Georg Rudolf Lind
- 1989 Felix Philipp Ingold
- 1990 Fabjan Hafner
- 1991 Ilma Rakusa
- 1993 Hanns Grössel
- 1994 Elisabeth Edl og Wolfgang Matz
- 1995 Verena Reichel
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 2011 Arkivert 18. april 2012 hos Wayback Machine. Hjemmesiden til prisen.