Peter Zadek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Peter Zadek (født 19. mai 1926 i Berlin, død 30. juli 2009) var en tysk regissør.

Liv[rediger | rediger kilde]

Peter Zadek tilhørte en borgerlig liberal-jødisk familie i Berlin. I 1933 emigrerte familien til London og ved utbruddet av krigen til det roligere Oxford. Under sin utdannelse til lærer kom han i kontakt med et amatørteater, og fikk interesse for regi. Han studerte regi i London og debuterte med Oscar Wildes Salome 21 år gammel. Etter studiet arbeidet han ved en rekke teatre i den britiske provinsen. I 1958 fikk han en invitasjon til å arbeide ved Theater am Dom i Köln, og reiste for første gang tilbake til fødelandet. Der ble han kjent med den tyske regissøren og teaterlederen Kurt Hübner, som fikk ham med til Ulm og senere sammen med Zadek skapte furore i Bremen med den såkalte «Bremen-stilen», preget av ville insceneringer og fantasifulle scenebilder av Wilfried Minks. Siden tiden i Ulm samarbeidet Zadek med Minks.

I Ulm vekket hans oppsetning av Shakespeares Kjøpmannen i Venedig oppsikt, ettersom det negative portrettet av jøden «Shylock» førte til anklager om antisemittisme. Zadek forsvarte seg med at også dårlige sider ved jøder måtte behandles.

Hans arbeider i Bremen inkluderte oppsetningen av Frühlings Erwachen av Frank Wedekind og Die Räuber av Friedrich Schiller, som tok ånden og den revolusjonære atmosfæren i 1968 på pulsen. Sammen med Peter Zadek arbeidet også den unge Peter Stein som regissør i Bremen, og teatret ble dermed et av de viktigste på den tiden i Tyskland.

Suksessen i Bremen gjorde at han ble utnevnt til sjef for Schauspielhaus Bochum fra 1972 til 1979. Her begynte han sitt fruktbare samarbeid med en rekke fremragende skuespillere, som førte til hans mest spektakulære oppsetninger. Det byråkratiske arbeidet forbundet med ledelsen av et teater ble imidlertid for mye, og han sa fra seg stillingen for å virke som selvstendig regissør. I 1985 ble han imidlertid sjef for Deutsches Schauspielhaus i Hamburg, hvor han virket til 1989. Siden 1990 virket han igjen som fri regissør, med oppdrag for alle store teaterscener i det tyskspråklige Europa. Hans oppsetninger skapte stor debatt, og hadde mange tilhengere såvel som kritikere. Zadek gikk i sine oppsetninger mot alle typer konvensjoner, både de som gjelder i samfunnet og de som gjelder for teater. Han var ofte eksperimentell og dermed overraskende.

Han hadde regien for to kinofilmer, i 1969 for Ich bin ein Elefant, Madame og 1983 Die wilden Fünfziger etter romanen Hurra, wir leben noch av Johannes Mario Simmel.

Zadek mottok tallrike priser og utmerkelser, og ble flere ganger valgt til «årets regissør». I 2002 mottok han Bundesverdienstkreuz.

Hans livsledsager var forfatterinnen Elisabeth Plessen.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]