Peter Rosenkrantz Johnsen
| Peter Rosenkrantz Johnsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. okt. 1857[1] Bergen | ||
| Død | 16. sep. 1929[1] (71 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent | ||
| Utdannet ved | Tanks videregående skole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peter Marcus Gjøe Rosenkrantz Johnsen (født 10. oktober 1857 i Bergen, død 16. september 1929) var en norsk journalist og forfatter.
Etter å ha gått ved Tanks skole i Bergen og i 1871 hatt undervisning ved borgerskolen i Haugesund, jobbet han i Grimsby fra 1872 til 1879, før han tok middeleksamen i Haugesund i 1881 og jobbet deltid ved Haugesund Budstikke.[3] Sitt examen artium tok han 1882 i Kristiania, hvorpå han i 1883 ble redaksjonssekretær i Bergens Tidende. Han ble så medarbeider i både Verdens Gang, Dagbladet og Intelligentssedlerne, og skrev for aviser over hele landet, foruten å oppholde seg i København i 1888.[3] Fra 1900 til 1905 var han sekretær i Norsk Forfatterforening. Johnsen var fast kunstanmelder i Morgenposten fra 1899 til 1917.[4] Som Morgenpostens representant, deltok han i 1907 ved åpningsfesten for RMS «Lusitania».
Sin litterære debut fikk han i 1885 med Nygifte.[5] Han oversatte Rudyard Kiplings Soldatsange, hvorav en er brukt av Edvard Grieg i sangen Gentlemen-Meninge (EG 156). Hans dikt «Haukeligauken» (Eg gjekk meg upp paa sæterli) fra Digte (1891) er brukt av Johannes Haarklou i en komposisjon som finnes på albumet Shadow Songs. Da Henrik Ibsen og Suzannah ankom Kristiania 16. juli 1891, var Johnsen utsendt fra Dagbladet, og allerede samme ettermiddag inviterte ekteparet ham til kaffe på Grand Hotel (hvor han intervjuet dem).
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Konrad Johnsen (1824–1900) og Margrethe Petrea Blankenborg Prytz Bang (1824–1901). Faren var dampskipsfører og fra 1869 havnefogd i Haugesund. Selv ble Peter gift i 1889 med Laura Anette Berg (1861–1907) fra Trondheim. Hun var også hans sekretær på blant annet utenlandsreisene. Senere giftet han seg med lærerinnen Ragna Bjerke.[4]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Se digitaliserte versjoner av Johnsens bøker hos Nasjonalbiblioteket
- Nygifte og andre Smaafortællinger
- Kys. En novelle, og studier 1889
- Bag masken. Noveller 1890 - - digital utgave på www.bokhylla.no
- Digte 1891
- Kaptein Apenæs's datter 1898
- Dobbelt-konsulen. En Kristianianovelle, 1898 - digital utgave på www.bokhylla.no
- Huldre-Tjern og andre Novelletter 1901 - digital utgave på www.bokhylla.no
- Bjørnstjerne Bjørnson : bidrag til digterens karakteristik skrevet i anledning af hans 70-aarige fødselsdag, 1902 - digital utgave på www.bokhylla.no
- Rim og rytmer 1908
- Bjørnsoniana. Passiar II 1913 (omhandler Bjørnstjerne Bjørnson, Ole Bull, Arne Garborg, Jonas Lie og Thomasine Lie)
- Skjærgaardsbilleder og andre fortællinger 1917 (illustrert av Hjalmar Johnssen, 1852-1901; Nikolai Martin Ulfsten, 1854-1885, og Sverrer Knudsen, 1875-1923)
- Om og omkring Henrik Ibsen og Susanna Ibsen – Bidrag til deres karakteristik. 1928
Oversettelser av andres verk[rediger | rediger kilde]
- Soldat-Sange av Rudyard Kipling, oversatt fra engelsk 1902
- Pompejis undergang av Lord Lytton, oversatt fra engelsk 1906
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Johnsen,_Peter_Rosenkrantz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Historisk befolkningsregister, histreg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Studenterne fra 1883: biografiske meddelelser samlede i anledning af deres 25-aars studenterjubilæum. Kristiania. 1908.
- ^ a b Studentene fra 1883: fest- og minneskrift til 50-årsjubileet 1933. Oslo: P. M. Bye & Co. 1933.
- ^ Morten Moi, Peter Marcus Gjøe Johnsen i Store norske leksikon.