Peter Holten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Holten
Født25. nov. 1816Rediger på Wikidata
København
Død27. sep. 1897Rediger på Wikidata (80 år)
København
BeskjeftigelseEmbetsperson, politiker Rediger på Wikidata
SøskenCarl Holten
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserKommandør av Dannebrogordenen (1892)
Dannebrogordenens hederstegn (1891)
Bornholms amtmann
31. juli 1871–31. juli 1894
ForgjengerEmil Vedel
EtterfølgerAnton Groothoff
Færøyenes amtmann
17. januar 1862–31. juli 1871
ForgjengerCarl Emil Dahlerup
EtterfølgerHannes Finsen
Landstingsmedlem
1864–1865
ValgkretsFærøyene

Peter Holten (født 25. november 1816 i København, død 27. september 1897 samme sted) var en dansk embedsmann og medlem av det danske Landstinget for Færøyene 1864–1865.

Han ble født inn i en innflytelsesrik embedsmannsslekt som sønn av vare- og vekselmegler Mathias von Holten og hustru Anne Sophie Nicoline Kramer.[1] Oldefaren Johann von Holten var hoffsnekkermester, og farfaren Johannes (Hans) von Holten var apoteker, kammerråd og tollkontrollør i Helsingør og Næstved. Farmoren Ane Margrethe Abildgaard var datter av arkivtegner Søren Abildgaard. Farbroren Nicolai Holten var statsgjeldsdirektør og tolldirektør i Helsingør, hvor Øresundstollen ble innkrevet.[2] Blant Peter Holtens søsken var den senere fysiker og universitetsrektor Carl Holten.[3] Han giftet seg i 1850 med Marie Christiane Thornam, datter av bokholder og kanselliråd Peter Frederik Thornam. Ekteskapet var barnløst.[1]

Etter studentereksamen i 1834 og juridisk embedseksamen i 1840 fikk Holten ansettelse ved tollkammeret i Helsingør, hvor farbroren Nicolai Holten og senere C.A. Bluhme var direktører. Holten tok avskjed som sekretær og stempelforvalter ved tollkammeret i 1858. I 1862 ble han utnevnt til amtmann og kommandant på Færøyene. I 1865 ble embedet som kommandant på Tórshavns skanse nedlagt, idet garnisonen ble erstattet med et politikorps, og Holten fortsatte bare som amtmann.[1][4][5] Som amtmann ledet han også forhandlingene på det færøyske Lagtinget.[6] På Færøyene har Holten blitt beskrevet som «militant og stordansk». Han motsatte seg et eget lærerseminar på øyene i frykt for at undervisning på færøysk ville svekke båndet mellom Færøyene og Danmark, men forberedte den nye skolelovgivningen av 1871 og det kommunale selvstyret av 1872.[7] I 1871 ble han utnevnt til amtmann på Bornholm; han tok avskjed i 1892 og flyttet tilbake til København.[1]

Holten ble tildelt ærestittelen «virkelig kammerråd» i 1854 og frasa seg den i 1871. I 1876 ble han utnevnt til kammerherre. Han var ridder av Dannebrogordenen fra 1857 og kommandør av 2. klasse av samme orden fra 1892. Han ble også tildelt Dannebrogordenens hederstegn i 1891.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Falk-Jensen, Arild og Hjorth-Nielsen, Henning (1955). Candidati og examinati juris 1736–1936, candidati politices 1852–1936, candidati actuarii 1922–1936 (PDF) (dansk). 2. København: I kommisjon hos G.E.C. Gad. s. 220–221. 
  2. ^ Jørgensen, Harald (1936). «Holten, Nicolai (Niels) Abraham». I Engelstoft, Povl og Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (PDF) (dansk). 10 (2 utg.). København: Schultz. s. 562–563. 
  3. ^ Hansen, H.M (1936). «Holten, Carl Valentin». I Engelstoft, Povl og Dahl, Svend. Dansk Biografisk Leksikon (PDF) (dansk). 10 (2 utg.). København: Schultz. s. 556–567. 
  4. ^ Heilskov, Chr. (1918). «Kommandanter paa Færøerne 1632–1865». Personalhistorisk Tidsskrift (dansk). 39. årgang, 7. rekke, 3. bind, 1.–4. hefte: 88 og 102. ISSN 0300-3655. 
  5. ^ Rosenkrantz, Palle (1936). Amtmandsbogen. Portrætter og biografier af stiftamtmænd og amtmænd i Danmark 1660–1935 (dansk). København: Arthur Jensens Forlag. s. 83. 
  6. ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 288. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  7. ^ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 73–74 og 100–101.