Peter & Gordon

Peter & Gordon
	Peter Asher og Gordon Waller i 2005.
Opphav	Storbritannia, Storbritannia (1963)
Sjanger	Folk, pop
Instrument	Peter Asher (sang, gitar); Gordon Waller (sang, gitar)
Aktive år	1963-1968, 2005-
Plateselskap	Columbia; Capitol
Innflytelse	The Beatles
Nettsted	peterandgordon.net
IMDb	IMDb
	Medlemmer
	Peter Asher, Gordon Waller
	Peter & Gordon på Commons

Peter & Gordon var en britisk sangduo som ble startet i London høsten 1963. De to medlemmene, Peter Asher og Gordon Waller, oppnådde ikke minst takket være Paul McCartneys hjelp, en ganske stor suksess. Paul var sammen med Peters søster, skuespilleren Jane Asher, og dette gjorde at de ble forsynt med sanger signert Lennon – McCartney, og fikk delta i ulike sammenhenger med The Beatles.

Gordon Waller døde i 2009

The Lennon – McCartney Songbook[rediger | rediger kilde]

Duoens største hit "A World Without Love" ble spilt inn i Abbey Road Studios 21. januar 1964. Den var spesialskrevet for dem av Paul McCartney alene, men bar likevel forfattermerket Lennon – McCartney. Peter Asher og Gordon Waller skrev også selv en del låter selv, men det var atskillig større oppmerksomhet omkring de Lennon – McCartney signerte sangene. Singelen toppet den britiske NME-listen og fortrengte ironisk nok The Beatles' "Can't Buy Me Love" fra førsteplassen. I to uker holdt "A World Without Love" posisjonen som #1, og singelen lå inne på listene i hele 14 uker. Sangen toppet listene i ni land til.

Med mer eller mindre medvirkning fra John Lennon mottok Peter & Gordon både "Nobody I Know" og "I Don't Want To See You Again» fra Paul McCartney. "Nobody I Know" ble en #10 i UK og #12 i USA, mens "I Don't Want to See You Again" ikke gjorde seg det minste bemerket i England, men nådde #20 i USA. Det å ha populærmusikkens største komponister på lag var ingen dårlig ballast for duoen. Først og fremst for å teste om hans komposisjoner virkelig var så gode, men også for å prøve ut om Peter & Gordon kunne klare seg på egen hånd, skrev Paul sangen "Woman" for duoen under pseudonymet "Bernard Webb". Sangen nådde 14.-plassen på de amerikanske hitlistene og #28 på de britiske platebarometrene.

Peter & Gordon hadde fri tilgang på Beatleslåter, og ble gjort kjent med dem allerede før de var utgitt. De valgte således å spille inn sin egen versjon av John Lennons "If I Fell", og spilte også inn Meredith Willsons "Till There Was You", som allerede var utgitt av The Beatles på albumet With The Beatles, med Paul McCartney som vokalist.

Andre listetravere[rediger | rediger kilde]

Peter & Gordon sang godt og klarte å plassere seg på hitlistene også med annet enn Beatlesstoff. Deres første singel for 1965 var Del Shannons "I Go to Pieces", som nådde de #7 i USA. Sangen fikk de som gave etter de møtte Shannon under deres turné Down Under i Australia i 1964. De laget også coverversjoner av Buddy Hollys "True Love Ways" og Phil Spectors store hit for The Teddy Bears fra 1956; "To Know Him Is to Love Him", som for anledningen ble gjort om til "To Know You Is To Love You." Deres neste hit dette året kom med "Baby I’m Yours", skrevet av Van McCoy. Den hadde nettopp vært et kjempehit i USA med den svarte soulartisten Barbara Lewis, men hadde ikke gjort seg gjeldende på de britiske hitlistene. Platen ble derfor sluppet i England, og nådde også #20, mens deres amerikanske plateselskap syntes den kom for kort tid etter en slik etablert slager at de lot singelens A og B side bytte plass. Deres selvkomponerte B-side, Don’t Pity Me, hadde imidlertid ikke hitpotensial og slo slett ikke an i USA.

I Amerika og resten av verden var Simon & Garfunkel i ferd med å bli store publikumsyndlinger. Peter & Gordon spilte til og med inn deres "Homeward Bound", og det var ikke til å unngå at de to musikkduoene ble sammenliknet med hverandre. Paul Simon skrev slagere på løpende bånd og satte en ny standard. Stadig oftere ble Peter & Gordon omtalt som de engelske Simon & Garfunkel, en forsmedelig karakteristikk å få overfor et par nykommere i bransjen. Det var på høy tid å gi seg.

Sin siste store hit hadde Peter & Gordon i 1967 med "Lady Godiva" som nådde #6 i USA. De hadde sju UK hits på tre år og det dobbelte i USA i løpet av fire år. I februar 1967 ble det offentlig annonsert at duoen i fremtiden ville jobbe hver for seg, men muligens fra tid til annen gjøre innspillinger sammen. "Sunday for Tea", som var den første singelen de slapp etter at nyheten om arbeid separat ble sluppet, nådde #40 på de amerikanske platebarometrene, mens oppfølgeren The Jokers bare var innom barometeret i en uke og ble deres siste listeplassering. Heller ikke "Knight In Rusty Armour" ble noen hit.

Oppløsning av duoen[rediger | rediger kilde]

Duoen ble formelt oppløst i september 1968. Gordon hadde allerede utgitt et par solosingler, og Peter Asher ønsket også å fortsatte med musikk og ble A&R manager ved det Beatles-styrte Apple Corps Limited. Som sådan kom han til å bli en fremgangsrik plateprodusent.

Gjenforeningskonsert[rediger | rediger kilde]

2. august 2005 spilte Peter & Gordon sammen igjen i NYC for første gang på mer enn tretti år. Anledningen var en støttekonsert for å hjelpe Mike Smith fra 60-tallsgruppa Dave Clark Five som var blitt lammet etter et fall i hjemmet. Foruten Peter & Gordon spilte også sekstitallsgruppene The Zombies og Billy J. Kramer & the Dakotas, samt artistene Denny Laine og Paul Shaffer (orkesterleder i David Lettermans «Late Show»). Tre år senere døde Mike Smith av skadene han hadde pådratt seg.

Da Paul McCartney fikk høre om gjenforeningen sendte han dem en gratulasjonshilsen. Konserten ga mersmak og de to har senere fortsatt å turnere sammen. De har senere spilt i Chicago, New Jersey og for Festival for Beatles Fans i Las Vegas 1. og 2. juli 2006. Ifølge journalist Peter Palmiere i Beatlefan Magazine, var opptredenen til Peter & Gordon festivalens høydepunkt. Peter and Gordon both told Palmiere at the Las Vegas. Planen var også å spille på The 2006 Adopt-A-Minefield show med Paul McCartney, men konserten ble avlyst av Paul på grunn av skilsmissetvisten han kom opp i med Heather Mills.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler (Columbia, UK)[rediger | rediger kilde]

(Norske pressinger kom med samme nummer som UK Columbia, og med egne billedomslag trykket på Frysja i Oslo.)
A World Without Love/If I Were You. Utgitt 28. februar 1964 på UK Columbia #DB7255 og 27. april 1964 på US Capitol #5175
Nobody I Know/You Don't Have To Tell Me. Utgitt 29. mai 1964 på UK Columbia #DB7292 og 15 juni 1964 på US Capitol #5211.
I Don't Want To See You Again/I Would Buy You Presents. Utgitt 9. september 1964 på UK Columbia #DB 7356 og 21. september 1964 på US Capitol #5272
I Go To Pieces/Love Me Baby. Utgitt 20. november 1964 på UK Columbia #DB 7407 og i desember 1964 på US Capitol #5335
True Love Ways/IF You Wish. Utgitt 23. mars 1965 på UK Columbia #DB 7524 og i mars 1965 på US Capitol #5406
To Know You Is To Love You/I Told You So. Utgitt 11. juni 1965 på UK Columbia #DB 7617 og i juni 1965 på US Capitol #5461
Baby I'm Yours/When The Black Of Your Eyes Turn To Grey. Utgitt 15. oktober 1965 på UK Columbia #DB 7729
Don't Pity Me/Crying In The Rain. Utgitt i oktober 1965 på US Capitol #5532
Woman/Wrong From The Start. Utgitt 10. january 1966 på US Capitol #5579 og 11. februar 1966 på UK Columbia #DB 7834
To Show I Love You/Don't Pity Me. Utgitt i juni 1966 på UK Columbia #DB 7951
Lady Godiva/Morning's Calling. Utgitt 9. september 1966 på UK Columbia #DB 8003 og i september 1966 på US Capitol #5740
The Knight In Rusty Armour/The Flower Lady. Utgitt i november 1966 på UK Columbia #DB 8075 og US Capitol #5808
Sunday For Tea/Start Trying Someone Else. Utgitt februar 1967 på UK Columbia #DB 8159 og på tysk Columbia #C 23 481
The Jokers/Red, Cream And Velvet (Version One). Utgitt i mai 1967 på UK Columbia #DB 8198 og på US Capitol #5919
I Feel Like Going Out/The Quest For The Holy Grail. Utgitt i april 1968 på UK Columbia #DB 8398
You've Had Better Times/Sipping My Wine. Utgitt 12. juli 1968 på UK Columbia #DB 8451 og i juli '68 på US Capitol #2214
I Can Remember (Not Too Long Ago)/Hard Time, Rainy Day. Utgitt i mai 1969 på UK Columbia #DB 8585 og på US Capitol #2544