Personsøker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Unication Personsøker
Personsøker

En personsøker er et mobilt apparat som kan motta enkle meldinger i form av radiosignaler sendt fra en basisenhet, f.eks. en telefon. Personsøkeren fungerer bare én vei, slik at den kun kan motta meldinger (ikke sende og kvittere for meldinger). Personsøkeren var det første mobile teleutstyret som fikk volum i markedet. Personsøkeren var et svært nyttig hjelpemiddel før mobiltelefonen ble allemannseie, da den gjorde det mulig å nå folk på farten på en enkel måte. De kunne motta et telefonnummer og så gå til nærmeste fasttelefon og ringe tilbake.

Som offentlig tjeneste har mobiltelefonen og meldings- og teksttjenestene knyttet til denne overtatt helt. Enkelte virksomheter som f.eks. sykehus har fortsatt interne personsøkertjenester med «beepere» eller «summere» som varsler medarbeidere om at det er nødvendig å ta kontakt.

Televerket tilbød offentlig personsøkertjeneste fra 1984. I 1986 bodde 70% av befolkningen i de områdene som var dekket av tjenesten. Tjenesten ble nedlagt 1. september 2003 etter mindre enn 20 års drift.

De tidligste personsøkerene benyttet 27 MHz båndet.

Fortsatt er personsøkere i drift knyttet til andre radiosignaler. Typisk er brannvesen og helsetjeneste som benytter VHF båndet omkring 160-170 MHz. Ofte benyttet de samme frekvens som etatens lukkede VHF-nett og det lukkede nettets sendeutstyr. Slik sett er disse personsøkerne i realiteten en helt ordinær radiomottaker med tilleggsfunksjon ved at man kan sende oppkall til denne radiomottakeren.