Perlesisel

Perlesisel
	Nomenklatur
	Spermophilus suslicus; (Güldenstädt, 1770)
	Populærnavn
	perlesisel, ; suslik
	Klassifikasjon
Rike	dyreriket
Rekke	ryggstrengdyr
Klasse	pattedyr
Orden	gnagere
Familie	ekornfamilien
Slekt	siseler
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 NT — Nær truet
	Økologi
Habitat:	åpent landskap
Utbredelse:	deler av Øst-Europa

Perlesisel (Spermophilus suslicus eller Citellus suslicus) er en art jordekorn.

Kroppen er 18–25 cm lang, altså omtrent lik stor som slektningen sisel, men perlesisel har kortere hale, 3–4 cm. Det beste kjennetegnet er likevel at ryggen er dekket med hvitgule flekker på mørk bunn. Ytre ører mangler nesten helt.

Arten er dagaktiv og tilpasset et liv i åpent landskap. Mange individer lever sammen i kolonier der de tilbringer mye av tiden i underjordiske gangsystemer. Perlesisel levde opprinnelig på stepper med kort gras, men finnes også på beitemark og i vegkanter. I motsetning til sisel kan den trives på mark som pløyes.

Perlesisel er utbredt i Belarus, Moldova, Ukraina, Russland og den sørøstligste delen av Polen. Sisel overtar lenger vest, og på de tørre steppene sørøst i Ukraina og sør i Russland lever dvergsisel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Zagorodnyuk, I., Glowacinski, Z. og Gondek, A. (2008). «Spermophilus suslicus». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T20492A9208074.en.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

A. Bjärvall (1985). «Pärlsisel». Däggdjur: Alle Europas arter. Illustrert av S. Ullström. Wahlström & Widstrand. s. 73. ISBN 91-46-15040-4.
F.H. van den Brink (1972). Europas pattedyr: illustrert håndbok. Norsk utgave ved J.A. Pedersen. Tiden. s. 86. ISBN 82-10-00620-7.
B. Kryštufek og V. Vohralík (2012). «Taxonomic revision of the Palaearctic rodents (Rodentia). Sciuridae: Xerinae 1 (Eutamias and Spermophilus)» (PDF). Lynx, n.s. 43 (1–2): 49–54. ISSN 1804-6460.
D.E. Wilson og D.M. Reeder (red.). «Spermophilus (Spermophilus) suslicus». Mammal Species of the World, 3rd edition. Besøkt 1. januar 2016.