Les pêcheurs de perles

Sluttscenen fra første akt; programhefte fra La Scala i Milano 1886

Maurice Renaud som Zurga (ca. 1900)

Fra venstre til høyre: Giuseppe De Luca (Zurga), Frieda Hempel (Leyla) og Enrico Caruso (Nadir), i New York Met-oppsetningen i 1916

Théâtre Lyrique i Paris, der Les pêcheurs de perles ble uroppført 30. september 1863

Les pêcheurs de perles (Perlefiskerne) er en opera i tre akter av Georges Bizet til en libretto av Eugène Cormon og Michel Carré. Den ble uroppført den 30. september 1863 på Théâtre Lyrique du Châtelet i Paris. Verket er Bizets mest kjente opera nest etter Carmen og er bemerkelsesverdig for sin farverike og eksotiske orkestrering. I verket finnes to av operakunstens store arier: «Je crois entendre encore» og duetten «Au fond du temple saint».

Roller

Rolle	Stemmetype	Originalbesetning, 30. september 1863 (Dirigent: Adolphe Deloffre)
Zurga, fisker	Baryton	Jean-Vital Ismaël
Nadir, fisker	Tenor	François Morini
Leyla, prestinne for Brahma	Sopran	Leontine de Maësen
Nourabad, yppersteprest for Brahma	Bass	M. Guyat

Synopsis

Handlingen foregår på Ceylon. De lokale fiskere velger Zurga som leder. Nadir vender tilbake til landsbyen, og han og Zurga husker hvordan deres vennskap en gang var truet da de begge forelsket seg i en ukjent prestinne. De sverger evig vennskap. Prestinnen Leila kommer for å be for fiskernes sikkerhet, og Nadir gjenkenner henne som den kvinne han og Zurga var forelsket i. Om natten går han til henne, og de uttrykker sin kjærlighet til hverandre, men blir oppdaget av ypperstepresten Nourabad. Da hun har brutt sit løfte om kyskhet, dømmes hun sammen med Nadir til døden. Zurga oppdager at Leila tidligere har reddet hans liv og setter ild på landsbyen for å gi de to elskende mulighet til å unnslippe. Zurga blir drept på ordre fra ypperstepresten når han oppdager det.

Utvalgte arier og duetter

• «Au Fond du temple saint» (Nadir og Zurga, første akt.)
• «Je crois entendre encore» (Nadir, første akt. Også kalt «Nadirs arie».)
• «Comme autrefois dans la nuit sombre» (Leila, andre akt.)
• «L'orage s'est calmé» (Zurga, tredje akt.)

Kjente innspillinger

• 1953 – Pierrette Alarie, Léopold Simoneau, René Bianco, Xavier Dupraz – Choeurs Elisabeth Brasseur, Orchestre des Koncerter Lamoureux, Jean Fournet – Philips
• 1955 – Janine Micheau, Nicolai Gedda, Ernest Blanc, Jacques Mars – Choeur et Orchestre de l'Opéra-Comique, Pierre Dervaux – Angel
• 1960 – Janine Micheau, Nicolai Gedda, Ernest Blanc, Jacques Mars – Choeur et Orchestre de l'Opéra-Comique, Pierre Dervaux – EMI
• 1977 – Ileana Cotrubas, Alain Vanzo, Guillermo Sarabia, Roger Soyer – Choeur et Orchestre de l'Opéra de Paris, Georges Prêtre – EMI
• 1989 – Barbara Hendricks, John Aler, Gino Quilico, Jean-Philippe Courtis – Choeur et Orchestre du Capitole de Toulouse, Michel Plasson – EMI
• 1991 – Alessandra Ruffini, Giuseppe Morino, Bruno pratico, Eduardo Abumradi – Orchestra Internazionale d'Italia, Carlos Piantini – Nuova Era
• 2004 – Annick Massis, Yasu Nakajima, Luca Grassi, Luigi De Donato – Orchestre e Coro del Teatro La Fenice, Marcello Viotti – Dynamic

Litteratur

• The Complete Dictionary of Opera and Operetta, James Anderson (Wings Books, 1993) ISBN 0-517-09156-9
• The Metropolitan Opera Guide to Recorded Opera, red. Paul Gruber, (WW Norton & Company, 1993) ISBN 0-393-03444-5

Eksterne lenker

• Libretto, fransk Wikisource
• New York Times, "Grand Opera Season to Open with a Novelty", 12. november 1916. Artikkel i The New York Times før den amerikanske premiere på Les Pêcheurs de perles på Metropolitan Opera
• New York Times, "Gala Throng Hails Opening of Opera", 14. november 1916. Anmeldelse av den amerikanske premiere med Frieda Hempel (Leyla), Enrico Caruso (Nadir), Giuseppe de Luca (Zurga), Leon Rothier (Nourabad), Giorgio Polacco (dirigent)